Politi-varsleren Espen Bø: Subjektive dommerholdninger mot varslervern Polititjenestemannen og varsleren Espen Bø ble utvilsomt utsatt for negative hendelser som var direkte knyttet opp mot hans varsling. Dommer Kirsti Strømstad hevder imidlertid at arbeidsgivers handlinger var begrunnet i Bøs arbeidsfungering, og hvordan arbeidsgiver med gode intensjoner forsøkte å ivareta ham. Bakgrunn Exit-gruppen og den nye doktrinen I 2013 startet Bø som etterforsker i Exit-gruppen. Under fagansvarlig Ervik ble han etter hvert en av de mer erfarne, og var mye ute i felten i og rundt prostitusjonsmiljøene. Bø var sterkt motivert av ønsket om å hjelpe ofrene for menneskehandel og prostitusjon. Med sitt aktive feltarbeid hadde han liten forståelse for at økonomiske og administrative forhold i Vest politidistrikt skulle forhindre ham i å starte nye saker. Vest politidistrikt hadde imidlertid ulike ressursbegrensninger å forholde seg til, hvilket medførte beslutningen om at «gamle» saker måtte avslutt

Del 2 Nord-Troms tingrett ved fagdommer Oddmund Gamst, avsa 2. desember 2020 sin dom over varsleren Rita Kral. Kral gikk til sak mot Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), etter at hun som tidligere varsler møtte stengte dører overalt hvor hun søkte arbeid som lege. Forrige søndag beskrev jeg hvordan dommer Oddmund Gamst i sin redegjørelse for dommen, tilpasser alt slik at arbeidsgiver skal renvaskes for alle de lovstridige prosessene Rita Kral ble utsatt for. Denne siste delen omhandler hvordan UNN-ledelsen, uten å være oppgitt som referanser, snakket negativt om Kral til mulige arbeidsgivere. Og egentlig enda viktigere, hvordan dommer Gamst gjør alt for å frikjenne UNN-ledelsen for en ulovlige og trakasserende atferd, som blant annet innblandingen i Krals arbeidssøkerprosess. Krals faglige progresjon: Vage anklager og manglende dokumentasjon I november 2015 avholdt Statens Helsetilsyn stedlig tilsyn hos UNN, som følge av varslingen til Kral. Ifølge Ingard Nilsen kom det angivelig i

Del 1 Nord-Troms tingrett ved fagdommer Oddmund Gamst, avsa 2. desember 2020 sin dom over varsleren Rita Kral. Kral gikk til sak mot Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), etter at hun som tidligere varsler møtte stengte dører overalt hvor hun søkte arbeid som lege. Hun har også anført at i forbindelse med varslingen, fikk hun trusler om karrieremessige konsekvenser. Til tross for at UNN-ledelsen ikke var oppgitt som referanser, uttalte de seg negativt om varsleren til arbeidsgivere hun søkte stilling hos. Konsekvensen var at hun hver gang ble valgt bort, til tross for at hun som oftest var best kvalifisert. Sakens til dels grusomme og særdeles kyniske karakter, tilsvarer på mange vis varslingssaken rundt Camilla Buknotten. Buknotten var vernepleieren som tok sitt eget liv etter at Namsos Kommune på umenneskelig vis, sparket henne fra sin stilling. Bakteppet var Buknottens varsling på dem. Kommunens behandling av Buknotten ble kun overgått av advokat Marianne Klausen, en advokat som v

Gulating Lagmannsrett Dagens blogginnlegg skal omhandle en rettsavgjørelse fra Gulating lagmannsrett høsten 2011. Den 7. november 2011 forelå en dom fra fagdommerne Daniel Lunde, Kjell Frønsdal og Per Magne Isaksen. Det hører med at varsleren gjennom sin fagforening, led fullstendig nederlag i Bergen tingrett året før. Varslervernet i Gulating: En kritisk vurdering av domstolens tilnærming Fagdommerne i Gulating skrev innledningsvis at partene var enige om at det har skjedd varslinger, og at verneombudet som sådan er en varsler. Allerede her kan man stusse over fagdommernes utgangspunkt. Det er fortsatt ikke slik at det er partenes oppfatning som avgjør hvorvidt noe er en varsling eller ikke, men dommerne synes å legge opp til samme konklusjon som dommeren i den horrible varslingssaken til Camilla Buknotten. Men det er lovens ordlyd som skal avgjøre om noe er å anse som en varsling, og ikke de involverte partenes varslingskompetanse. Arbeidsgiver har uansett en plikt til å tilegne seg

Min egen varslingssak mot Fretex og konsernsjef Trond Ivar Vestre, hvor hoveddommer Anne Cathrine Haug-Hustad i februar 2020 skrev en dom gjennomgående belemret med bevisst juks og fanteri, må sies overgått av dommer Marianne Klausen i hennes dom mot varsleren som tok sitt eget liv. Hennes vurderingene er så tydelig i strid med varslerparagrafene og prinsippene bak enhver lov, at hadde man ikke visst bedre kunne man lurt på om denne dommeren har alvorlige kompetanseutfordringer. Mest sannsynlig var det en bevisst prosess. Særlig ettersom det åpenbart var en sammenheng mellom arbeidsgivers behandling av varsleren, og det at hun etter dette tok sitt eget liv. Saken: 30. oktober 2014 sendte Camilla Buknotten og fire andre vernepleiere et brev til fylkesmannen med overskriften «Bekymringsmelding». Her gikk det frem at vernepleierne etter kommunens innsparingstiltak, mente arbeidsforholdene på arbeidsplassen utviklet seg i en uforsvarlig retning. De skrev blant annet at brukerne de var vern

Av sine illusjoner kjenner man bare de brustne. ~ Frithiof Brandt ~ Etter året 2020 er det min absolutte mening at maktbalansen i arbeidslivet har gått enda mer i favør av arbeidsgiver, godt hjulpet av bulldoserorganisasjoner som NHO og ikke minst fraværet av arbeidstakerorganisasjoner. Organisasjoner som gjennom «produktet» medlemsverving, er mest opptatt av egen bunnlinje, makt og karrierer. Men først og fremst skyldes det stadig mer ujevne maktforholdet utvilsomt domstolenes tydelige favorisering av arbeidsgiversiden. Det må man konstatere etter de avsagte dommene i de relativt sjeldne rettslige oppgjørene mellom allerede godt støttede arbeidsgivere, og de langt svakere og som regel enslige arbeidstakerne. Domsavsigelsene fremstår ofte i tillegg uten klar og tydelig begrunnelse, og desto mer med overfladisk ordlyd og retoriske knep som man gjerne finner i den politiske arena. Jeg antar mye av grunnen til denne utviklingen er at landets arbeidsstokk i det store og hele har liten erfa