«Enhver har så mange rettigheter som han har makt til.»
~ Baruch Spinoza ~
Sist lovet jeg å vise frem styreleder Lindis Evjas vitneforklaringer i retten, men innser at det er langt bedre å spille av fra lydopptaket fra styremøtet 25. august 2017. Her hører man hvordan nestekjærligheten til Frelsesarmeens ledelse kommer til uttrykk. Det er altså hendelsene fra dette møtet dommer Haug-Hustad nektet meg å spille av i retten, med begrunnelsen av at retten hadde nok.
Denne dagen var også konsernsjef Trond Ivar Vestre og økonomisjef Lars Lunde til stede fra møtets start til slutt. Saker som skal behandles i styret fremmes som kjent i saksforberedelsene, slik at styremedlemmene skal kunne forberede seg. Det var imidlertid intet skriftlig eller muntlig i forkant av møtet som kunne forberede meg på den prosessen styreleder Lindis Evja hadde reservert for meg. Foruten Evja var det de «eksterne» styremedlemmene Milda Lunde Stene og Knut Johan Onarheim, som frontet dette som skulle vise seg å være noe jeg opplevde som en usannsynlig sterk gjengjeldelsesprosess etter varslingen.
Lydopptaket er på drøye 11 minutter og altså ganske langt, men det må til for å få frem hva som gjerne skjer når man varsler på virksomhetsledelse. Ha i minne at den omvarslede konsernsjefen faktisk var til stede da jeg ble utsatt for dette av mine såkalte likemenn i styret i Fretex Norge. Trond Ivar Vestre opptrådte dessuten som et sannhetsvitne for styreleder Evja, da hun plutselig anklaget meg for å lyve. Av alle uredelighetene jeg har anklaget styret og konsernledelsen for, trakk hun frem ett eneste punkt, åpenbart kun basert på hva konsernsjefen fortalte henne. Jeg skulle visstnok ha kommet med en påstand som var direkte feil, for Vestre hadde ifølge Evja ikke sagt til konserntillitsvalgt at han ikke ville sette sine ben i Fretex Øst-Norge (etter varslingen). Etter Evjas mening, som uten forbehold aksepterte Vestres versjon, var dette meget alvorlig og Vestre skulle i styremøtet få anledning til å fortelle styremedlem og løgner Monsen, hva som virkelig ble sagt. Det er verd å merke seg at i dette utrolige overfallet fra en av de øverste lederne i Frelsesarmeen, var det heller ingen av de øvrige frelserne som brydde seg om å få konserntillitsvalgt Ingvaldsens versjon av hva som ble sagt mellom ham og Vestre. Imidlertid hører man på lydopptaket hvordan konsernsjefen egentlig bekrefter hva konserntillitsvalgt fortalte til meg, og som jeg tok med i varslingen til virksomhetens øverste mellomledere og de tillitsvalgte. Så alle som ventet på den store løgnen fra Monsen ble litt rare i fjeset.
Denne uforsvarlige og ganske klart trakasserende fremgangsmåten er dessuten en gjenganger for styreledelsen og for konsernledelsen. For eksempel da styret behandlet varslingen på konsernsjef Vestre, da var det jo den omvarslede konsernsjefen selv som skaffet til veie dokumentasjonen, som styret skulle bruke for å finne eventuelle kritikkverdige handlinger Vestre utøvde mot varsleren Bent Udnesseter. Konsernsjefen hadde dessuten med seg egen advokat og uttalte seg helt uimotsagt i møtet. Bent Udnesseter var i ledelsens «åpenhets-ånd», ikke invitert til å fremføre sin versjon. Den samme behandlingen fikk også jeg av HR-sjef Ingvald Hansen. Jeg hadde ifølge HR-sjefen uttalt til revisor at jeg jobbet for å få kastet konsernsjefen, og hvis jeg ikke lykkes skulle jeg gå til media. Uten noen form for undersøkelser ble jeg stemplet som illojal og en som kom med trusler, kun basert på hva Hansen hadde hørt økonomisjefen fortelle ham. Økonomisjefen hadde på sin side visstnok hørt dette fra revisoren jeg hadde snakket med om varslingen. Min oppfatning av hva som ble sagt av meg i møtet med revisoren, var han ikke interessert i å høre. Jeg fikk faktisk ikke engang kjennskap til denne prosessen før i retten januar 2019, mer enn to år senere.
Det er ellers særdeles vanskelig å tenke klart under slike omstendigheter som i dette styremøtet. Jeg har, noe bloggen viser, svært mange forhold jeg kunne brakt på bane. Men uten forberedelser og i en overfalls-situasjon i et styremøte hvor jeg var en mot alle og dessuten gjennomgående ble unisont behandlet som mindreverdig, melder hodet seg ut. Det oppstår en umulig situasjon. Jeg avsluttet min aktive «deltakelse» i møtet med å si noe om at jeg var så opprørt at jeg ikke klarte å samle meg, men at jeg vil komme sterkere tilbake. Den lovnaden var imidlertid før konsernsjef Vestre en time eller to senere fortalte hvordan ledergruppen hans dagen før, var blitt «veldig enige om» at HR, økonomi knyttet til controllervirksomhet og IT skulle være stabsfunksjoner i de nye selskapene. Med dette fikk jeg for første gang vite at stabsfunksjonen økonomi (som min stilling som administrasjonssjef dekket), fra januar 2018 skulle erstattes av en controller. Hele møtegjennomføringen avdekker at dette var planlagt i disse frelsernes fellesskap med konsernsjefen.
Lydfilen bekrefter ellers at disse Frelsesarmeens ledere heller ikke bryr seg mye om aksjeloven, og det den sier om det enkelte styremedlemmets rett til å få tilgang til klart relevant virksomhetsinformasjon. Det er åpenbart at fakturagrunnlag på 2,6 millioner kroner for en ytterst tvilsom og varslerfiendtlig 130 siders «granskningsrapport», samt flotte og dessuten miljøskadelige utenlandsreiser kun forbeholdt øverste ledelsen i Fretex og Frelsesarmeen, danner grunnlag for nærmere ettersyn. Slike forhold om de blir offentlig kjent, er gjerne skadelig for en virksomhet som Frelsesarmeen, som er avhengig av folks givervilje. Styreleder Lindis Evja og de andre frelserne i styret, som selv selvfølgelig har tilgang til denne informasjonen, nektet meg innsyn. De fleste vil jeg anta, forstår selvfølgelig hvorfor.
Det er imidlertid ikke like forståelig at dommer Haug-Hustad nektet meg å bruke lydopptaket, og særlig ikke med begrunnelsen hun oppga om at; «retten har nok». Slike utsagn gir naturligvis inntrykk av at retten allerede har fått tilstrekkelig med bevis for at gjengjeldelser har funnet sted, mens hun i dommen på uforklarlig vis likevel skrev; «Lagmannsretten har funnet det utvilsomt at Monsen ikke har blitt utsatt for gjengjeldelseshandlinger».
De to neste søndagene blir de siste innleggene med lydfiler. Etter disse mener jeg lydfilserien har fått frem et rimelig klart bilde av at vi i Norge har en domstol som i realiteten lar subjektive forhold, fremfor lover, vitneforklaringer og andre bevis, avgjøre saksutfall. Særlig synes dette å være gjentakende i varslersaker, for min sak er ikke enestående som de fleste som kjenner feltet er klar over. Imidlertid er det enestående og dessuten hårreisende at en forsvarlig varsler i aktsom god tro blir fradømt stillingen sin og likevel må betale arbeidsgivers saksomkostninger. Neste søndag tar jeg for meg vitneforklaringene rundt HR-sjef Ingvald Hansens gjengjeldelsesprosess. Søndagen etter blir det vitneforklaringene rundt konsernledelsens avgjørelse på Losby Gods. Det vedtaket som altså ble tatt rundt min stilling som administrasjonssjef.
Vedlagt følger link til blogginnlegget "Givermidler på ville veier" som omhandler Fretexledelsens giverfinansierte luksusturer til utlandet: https://bit.ly/3jHWEz0
God søndag!
Comments