"Den største løgn er sannheten som forties"
~ Herbjørg Wassmo ~
I dag skal det handle om hendelsene som fant sted på Losby Gods. Det som skjedde der er egentlig den klareste gjengjeldelsen jeg ble utsatt for slik jeg ser det, dersom man ser bort ifra oppsigelsen som selvfølgelig til slutt ble meg servert. Men det var på Losby Gods, temmelig nøyaktig året før jeg fikk sparken, at min skjebne egentlig ble beseglet.
Kort oppsummert historikk; 9. august 2016, mens jeg var styremedlem i Fretex Norge, sammen med øverste ledelse i Frelsesarmeen inklusive styreleder Thorgeir Nybo og konsernsjef Trond Ivar Vestre, varslet tidligere butikkjedesjef Bent Udnesseter, styret om den lovstridige behandlingen konsernsjef Vestre og styreleder Nybo hadde utsatte ham for, og som endte med at de to kastet ham ut av Frelsesarmeen, etter 25 års tjeneste. Motivet for å fjerne ham var at Udnesseter gjennom varsling hadde søkt styreleder og nestleder om hjelp, mot Trond Ivar Vestres utagerende og truende lederstil. Etter at konsernsjefen nektet å forklare seg og redegjøre på ryddig vis, og frelserne i styret ville legge lokk på saken, varslet jeg og resten av ledergruppen i Fretex Øst-Norge saken inn for virksomhetens varslingskanal.
3 uker senere forsøkte frelserne i styret å fjerne meg fra saksbehandlingen, ved å foreta to habilitetsundersøkelser kun av meg, og ikke av øvrige styremedlemmer. 5 uker etter dette igjen kom saken jeg skrev om sist søndag, det vil si den mye omtalte «undersøkelsen» til HR-sjef Ingvald Hansen, hvor min sjef Madsen ble innkalt til en annen del av landet for å forklare seg om et møte mellom meg og selskapets revisor, et møte Madsen selv ikke hadde vært med på. 2 uker etter dette skrev HR-sjef Hansen et referat, fullt av uverifiserte og temmelig negative beskrivelser og påstander om meg.
Under 3 uker etter dette igjen, altså 12. januar 2017, gjennomførte konsernsjef Trond Ivar Vestre et konsernledermøte på Losby Gods, med agenda «Samkjøring av regnskapsfunksjonen». Fra referatet etter dette møtet går det frem at «Samkjøring av regnskapsfunksjonen» skulle utsettes til den senere omorganiseringen som konsernledelsen hadde planer om. Imidlertid og uten sammenheng med «Samkjøring av regnskapsfunksjonen», ble det likevel uten noen form for begrunnelse, vedtaksfestet i dette møtet at min stilling som administrasjonssjef skulle erstattes av en controller.
Det som skjedde på Losby Gods har derfor Fretex-ledelsen holdt skjult, helt frem til jeg anket saken inn for lagmannsretten. Det var først da jeg ble gjort kjent med referatet fra dette møtet, at jeg forstod at min rolle ble besluttet fjernet lenge før omorganiseringen hadde startet, og i tillegg uten at jeg ble informert før i et styremøte mer enn 8 måneder senere. Og der, slik han også gjorde i retten, begrunnet konsernsjef Vestre bortfallet av min stilling som en konsekvens av omorganisering, hvilket hendelsene på Losby Gods motbeviser. Med andre ord var det som skjedde på Losby Gods helt sentralt for rettsbehandlingen av varslingssaken, eller rettere sagt; den skulle vært det.
Lenger ned viser jeg til hva som står i dommer Anne Cathrine Haug-Hustads dom. Og så kan dere som leser dette høre vitneforklaringene fra lydopptaket, og prøve å forstå hvordan det var mulig for denne dommeren å skrive det hun skrev. Hennes konklusjon er faktisk ganske utrolig og fremstår for meg som den klart største gjengjeldelsen jeg ble utsatt for i rollen som varsler.
For det første hører man tydelig fra lydfilen hvordan det er selve gjennomføringen av møtet og vedtaket som der ble gjort, som er min anførte gjengjeldelse, og altså ikke slik Haug-Hustad påstod i sin dom; forslaget fra økonomisjef Lars Lunde, hvor han skrev at det fortsatt er «behov for administrasjonssjefer, eller kanskje heller controllere».
Fra lydfilen hører man blant annet også hvordan Haug-Hustad selv aktivt stiller spørsmål, og får en helt klokkeklar tilbakemelding fra konsernsjefen på at det ikke var noen nødvendig sammenheng mellom agendaen «Samkjøring av regnskapsfunksjonen» og min stilling som administrasjonssjef. Videre går det frem av lydfilen at daglig leder i Fretex Øst-Norge advarte mot å gjennomføre saken, da den kunne oppfattes som en gjengjeldelse mot meg etter varslingen på konsernsjefen. Videre avdekker lydfilen at det var den omvarslede konsernsjefen selv som hadde den totale regien, og som i sin forklaring forteller at han valgte å gjennomføre saken til tross for advarselen fra daglig leder Madsen. Man hører den sjokkerende begrunnelsen fra Vestre, hvor han sier at saken likevel ble kjørt fordi det var så få av de som skulle behandle saken som visste om min varsling på ham. Uttalelsen var så utrolig at han ble bedt om å gjenta begrunnelsen, fordi min advokat lurte på om han hørte feil.
Det er i det hele tatt ganske massive og omfattende forklaringer rundt det som skjedde på Losby Gods, som til de grader slår bena under Haug-Hustads domsavsigelse rundt punktet, og som dessuten viser hvor sentralt aspekt varslingen var for dette møtet. Likevel og fullstendig absurd skriver dommer Haug-Hustad følgende på side 18 og 19 i dommen;
«Monsen har fremholdt at forslaget (Lars Lundes forslag om controller fremfor administrasjonssjef) utgjorde gjengjeldelse, og var begrunnet i et ønske om å kvitte seg med hans administrasjonssjef-stilling – og altså ham. Bevisførselen samlet viser at forslaget klart ikke var begrunnet i dette. Lagmannsretten legger på bakgrunn av forklaringer fra blant annet vitnene Vestre, Lunde og Hansen til grunn at spørsmålet om samordning av regnskapsfunksjonen ble et tema på møtet fordi en regnskapsmedarbeider i Fretex Vest-Norge skulle slutte. (). Det er ingen holdepunkter i bevisførselen for at spørsmålet ble tatt opp og konkludert på denne måten på grunn av varslingssaken. Det eneste som underbygger at det skulle være tilfelle er, utover nærheten i tid til varslingen, en ren antakelse fra Monsens side. En slik antakelse uten støtte i de faktiske omstendigheter gir ikke grunnlag for å konstatere gjengjeldelse.»
Mot bedre vitende påstår egentlig dommer Haug-Hustad at alle vitneforklaringene som høres på lydfilen aldri har funnet sted. Og i tillegg fremstiller hun det som om jeg har tatt dette møtets relasjon til varslingen ut av løse luften, og dermed påfører hun meg også et negativt stempel, som hun vet er dypt usant. Det Haug-Hustad her gjør av embetsutførelse, vil i de fleste andre embeter medføre avskjed eller avstedkomme andre alvorlige konsekvenser for rolleinnehaveren. Men ettersom hun er en lagmannsrettsdommer i den norske domstolen sitter hun trygt, og kan mest sannsynlig fortsette samme form for praksis uten frykt for konsekvenser. Mens jeg som varsler har forholdt meg til lover og regler, fradømmes arbeidet og pålegges motpartens saksomkostninger på vei ut i arbeidsledighet, og med en sterkt helseredusert tilstand jeg aldri vil hente meg fra.
Dette er beviselig varslervernet i praksis!
God søndag!
Det er nettopp absurditeten i det som gjøres av dommer som gjør det mer enn skremmende å nærme seg domstolen. Det var dessverre velkjent.