En medløper til overgrep

Etter innlegget; «Diskrimineringsnemnda, en tragikomisk vits» i Monsens Revelje 22. september i år, ble jeg kontaktet av en journalist fra nettavisen Subjekt. Han ville skrive om min oppfatning av nemnda som en vits, og at kun 1 av 78 varslersaker har ført frem i dette påståtte «lavterskeltilbudet til varslere».  Statistikken forteller dermed ganske klart at Diskrimineringsnemnda faktisk er enda mer varslerfiendtlige enn de ordinære domstolene, hvor tross alt bortimot 1 av 10 varslere får et slags medhold.

Etter at en del av mine uttalelser kom til uttrykk i Subjekts etterfølgende artikkel publisert 7. oktober (bak betalingsmur), lot avisen Diskrimineringsnemndas direktør Ashan Nishantha komme til ordet, og dessuten uimotsagt. Antakelig ble det gjort slik for å sette det hele opp som en mulig debattprosess. Mitt svar til direktøren velger jeg imidlertid å publisere gjennom Monsens Revelje;

Direktøren for Diskrimineringsnemnda, Ashan Nishantha, presenterer i nettavisen Subjekt, et bilde av nemnda som et velfungerende lavterskeltilbud for varslere. Han bagatelliserer det faktum at kun én av 78 varslere har vunnet frem i saker om gjengjeldelse etter varsling, og avviser at nemnda fungerer som en felle for varslere. Imidlertid er det vanskelig å se hvordan direktørens påstander samsvarer med virkeligheten.

Nishantha hevder tidlig at det statistiske bildet fra Diskrimineringsnemnda er ganske likt det man ser i domstolene. Dette stemmer ikke. Selv i de varslerfiendtlige domstolene vinner en langt høyere andel varslere frem helt/delvis med i gjennomsnitt rundt 10% mot drøyt 1 % hos nemnda. Direktøren påstår likevel og utrolig nok, at bevisbyrden for varslere i nemnda er mindre streng enn i domstolene!? Utsagnet kommer til tross for at nemnda i praksis legger bevisbyrden på varslerne, noe som gjenspeiles i den krystallklare statistikken og i hvordan nemnda beviselig går frem i sin saksbehandling av varslere.

Nishantha forteller ellers at mange varslere trekker sakene sine fra nemnda, og bruker det som en forklaring på at det reelle antallet saker behandlet av nemnda har vært langt færre enn 78. Han unnlater imidlertid å forklare hvorfor så mange trekker sakene før nemnda får de ferdigbehandlet. Erfaringer, som eksemplifisert i Siri Ann Moens sak presentert i Monsens Revelje 29. september, viser at mange varslere tidlig under sakens gang anser nemndas behandling som både urettferdig og skremmende. Varslere møtes ganske umiddelbart med mange og ulike negative signaler fra nemnda, noe som fører til at de i tide heller velger å trekke sine saker fremfor å få et åpenbart negativt utfall. Et negativt utfall i nemnda vil ytterligere skade varslerens mulighet for å bli hørt i en eventuell senere rettslig prosess i de ordinære domstolene.

På et helt fraværende grunnlag bagatelliserer direktøren også konsekvensene for varslerne som er naive nok til å stå løpet ut i nemnda. Han unnlater i den forbindelse også å nevne at nemndas avgjørelser er ført i pennen av dommere fra landets domstoler. Det er rimelig å anta at slike avgjørelser bare av den grunn vil bære stor vekt blant nemndmedlemmenes «uhildede» dommerkollegier i domstolene.

Nishantha tegner i det store og hele et rosenrødt bilde av nemnda, som det selv i Subjekts artikkel er lett å forstå ikke kan stemme med virkeligheten. Da ville jo for eksempel nemndas statistikk vært en helt annen. Direktøren er således selv en bidragsyter til all den varslerfiendtlige holdningen som eksisterer i samfunnets øverste sfærer. Ingenting rettes på og varslere må bare fortsette å forholde seg til en dypt lovstridig praktisering av lovens varslervern fra de institusjoner som altså skulle beskyttet dem.  

Det er alvorlig undergravende at Nishantha går ut offentlig med rosenrøde påstander som overhodet ikke samsvarer med virkeligheten. Hans bidrag som først og fremst synes basert på private motiver enn noe annet, er i sin form nokså fornærmende mot oppegående arbeidstakere. Om direktøren i stedet hadde uttalt at statistikken er såpass påfallende at en nærmere gjennomgang er nødvendig, kunne han kanskje fortjent litt respekt. Men med sine svevende og ulogiske uttalelser er direktøren i Diskrimineringsnemnda bare enda en medløper til fortsatte overgrep mot varslere.

God søndag.