Er det ikke snart nok?

Siri Ann Moen, en utdannet spesialvernepleier ved Bergen kommune, har gjennom flere år sendt varsler om alvorlige forhold som vold og forsømmelser i kommunens tjenester til BLED og Statsforvalteren. Disse varslene, som også har blitt sendt til kommunaldirektøren, har blitt avvist eller ignorert.

Til tross for flere forsøk på å fremme en trygg ytringskultur og bedre pasientsikkerheten, har varslene ikke blitt behandlet som lovet, noe som har ført til alvorlige konsekvenser, inkludert dødsfall.

I utgangspunktet meldte Moen i fra om flere kritikkverdige forhold i et bofellesskap for personer med funksjonsvariasjon. Varslene omfattet vold og slag mot beboere, alvorlige hendelser som ikke ble rapportert, uklare roller rundt medisinhåndtering, manglende fokus på etikk og beboernes velferd og manipulasjon av avviksrapporter for å skjule pliktbrudd.

Varsleren fulgte riktig prosedyre og varslet gjennom hele linjen, helt opp til øverste leder kommunaldirektøren Kjell Wolff, samt etter hvert også til en annen kommunaldirektør. I etterkant av varselet måtte Moen også melde ifra om at hun ble mobbet, trakassert og trengte bistand til å stoppe rykter som var satt ut. Lite endret seg, og spesialvernepleieren kunne bare konstatere at varslene hun sendte, ikke fikk noen troverdig behandling.

Hendelsene hun ble utsatt for, førte til at hun søkte støtte hos ulike aktører og instanser som kommunens HR-avdeling, bedriftshelsetjenesten, verneombud, kontrollutvalg, sentral varslingsgruppe, AMU, AMG, Byombudet og diverse ledere. Men ingen ville bistå, verken i forhold til volden brukere ble utsatt for, eller for mobbingen og trakasseringen varsleren selv opplevde i etterkant av å ha sagt ifra.

At det ikke kom noe hjelp skyldtes angivelig at ingen hadde mandat til å gripe inn i enkeltsaker. Mange begrunnet sin manglende bistand med at deres fokusområde er på systemnivå. Moen opplevde i tillegg at fagforeningene sviktet. De ville for eksempel ikke sørge for juridisk bistand, med begrunnelsen at noe slikt var det ikke behov for.

Varslerens opplevelse av gjengjeldelser inkluderte etter hvert også forsøk fra kommunaldirektøren og hans stab på å fremstille Moen som psykisk syk. De kontaktet blant annet hennes lege i forsøket. Moen viste til omfattende brudd på etiske standarder. At flere ledere har ignorert varsler, beskyttet hverandre, og utvist manglende dømmekraft. Atferden bryter således med arbeidsmiljøloven, kommunens egne verdier, og interne prosedyrer. Situasjonen har etter Moens oppfatning, skapt en farlig arbeidskultur som truer sikkerheten til både ansatte og pasienter. Det plikter hun å varsle om!

Varsleren ba om at kommunen tok ansvar, behandlet varslene korrekt, og satte inn tiltak for å rette opp i feilene. I mars 2024, og etter flere års varslerkamp, mottok Siri Ann Moen imidlertid en oppsigelse. Den ble ikke underskrevet av kommunaldirektør Wolff, men av en kommunaldirektør fra en annen etat. Ifølge kommuneadvokaten var det gjort slik for å sikre habiliteten.

Året før, dvs. 30. november 2023 ble Moen kalt inn til møte for å diskutere permisjonssøknaden hun hadde sendt inn en stund tilbake. Fire personer fra kommunen ønsket å delta på dette møtet. Foruten kommunaldirektør Kjell Wolff, skulle også HR-juristen Tone Hermanrud og to andre ledere være med!?

Moen hadde blant annet følgende å si om denne påfallende kommunale iveren;

«..dette er tredje brev fra  øverste kommunaldirektør i Bergen for helse og omsorg…,., Jeg fikk permisjon fra min jobb hvis jeg fremover tier stille om en rekke kritikkverdige forhold ( fare for liv og helse) og godtar at jeg ikke er part i varsler om mobbing av meg..(..).. Kan noen i Bergen kommune for guds skyld stanse dette firkløveret fra å trakassere meg .().. Fire ledere på møte for å diskutere min permisjon …».

Drøye uken etter, dvs. 8 desember 2023 skrev Kommunaldirektørens stab til varsleren;

«Vedrørende innkalling til samtale. Vi har mottatt eposten din av søndag 3. desember. Vi kommer ikke til å svare ut dine påstander som du kommer med i eposten. Som vi har gjentatt tidligere er varselet tilstrekkelig undersøkt av habile saksbehandlere, og varslingssaken er som sagt ferdig behandlet og lukket med rapport av 13. mars 23. Arbeidsgiver har ikke mer å tilføye i denne sammenheng.

Du spør om å gjøre lydopptak i møtet 12. desember. ..(..).. Lydopptak hvor den ansatte selv deltar i samtalen vil kunne være brudd på personopplysningsloven. Arbeidsgiver tillater ikke opptak, og vi gjør oppmerksom på at det er ulovlig å ta opp samtaler uten samtykke. For å medvirke til at vi alle senere kan huske hva som har vært diskutert i møte, vil det skrives referat. ..().. Kjell Andreas Wolff- Kommunaldirektør.»

Monsens Revelje kan imidlertid opplyse Kommunaldirektør Wolff at deres påstander overfor varsleren om lydopptak, overhodet ikke stemmer.

Straffeloven har en egen bestemmelse om hemmelige lydopptak, nærmere bestemt § 205 som går på krenkelse av retten til privat kommunikasjon. Denne bestemmelsen viser klart at straffeloven kun har forbud mot hemmelig opptak av samtale eller «forhandlinger i lukket møte» som vedkommende ikke selv deltar i.

Ut fra en antitetisk tolkning av straffeloven, er det altså ikke forbudt å gjøre opptak av en telefonsamtale eller fra et møte som man selv deltar i. (Antitetisk tolkning betyr å tolke en bestemmelse ved å anta at det motsatte av det som er uttrykkelig regulert, ikke er ment å være tillatt. Eksempelvis; Hvis en lov sier at "Personer over 18 år har rett til å stemme ved valg", kan man ved antitetisk tolkning slutte at personer under 18 år ikke har denne retten.)

Med dette blir også direktørens neste påstand uriktig. Det gjelder påstanden om at når arbeidsgiver ikke tillater opptak, så vil opptak være ulovlig uten samtykke.

Det er oppsiktsvekkende at verken kommunaldirektøren eller noen fra hans stab som også består av jurister, ikke vet hva loven sier (og ikke sier) om lydopptak. Det holdes rett og slett som for usannsynlig!

Ved at kommunaldirektøren likevel valgte å føre frem denne type påstander overfor en varsler, og knyttet til et møte om permisjonsinnvilgelse, får det rammen for møtet til å virke temmelig suspekt, og faktisk nærmest som en trussel. Enda verre står det frem ettersom de fire som skal møte for arbeidsgiver er kommunaldirektøren selv, og tre andre ledere, inklusive en HR-jurist som åpenbart ikke vet noe om lydopptak. Og altså til et møte om mulig permisjon?!

Alt dette bidrar til å øke Siri Ann Moens troverdighet, da hun hevdet at permisjon kunne bli innvilget dersom hun «..fremover tier stille om en rekke kritikkverdige forhold ( fare for liv og helse) og godtar at jeg ikke er part i varsler om mobbing av meg.»

Varsleren skrev etter innkallingen og kommunaldirektørens påstander rundt lydopptak;

«Jeg går ikke på møte med Wolff, Hagevik, Olivera og Hermanrud den 12 desember, før jeg får svar fra kommunen om å få med meg to ledere som følger prosedyrer og at jeg får ta lydopptak. ..().. Det er stor fare for at jeg på møte blir utsatt for ytterligere maktovergrep.»

Denne saken illustrerer hvordan alvorlige systemsvikt og manglende oppfølging av varsler fortsatt lever i beste velgående i Bergen kommune. Monsens Revelje har tidligere skrevet om det helt grusomme justismordet som varsleren fra Sandviken sykehjem ble utsatt for mange år tidligere.

Når ingenting skjer fører det bare til forverring og til økt psykisk vold og gjengjeldelser mot den som mot alle odds våger å varsle. Både i Bergen og i resten av Norge er det stort behov for å iverksette tiltak, slik at varslere som Siri Ann Moen og mange andre varslere får en respektfull og korrekt behandling, og at de som står for overgrepene holdes ansvarlige.

God søndag!