I løpet av de siste årene har vi sett en økende kritikk av varslervernet fra arbeidsgiveradvokater som mener at dagens regelverk skaper unødvendige konflikter og byrder for virksomheter. Flere advokater fra landets ledende firmaer, som Bahr, Wiersholm og Bull, har hevdet at terskelen for hva som defineres som et varsel, er for lav, og at dette fører til en uforholdsmessig omfattende håndtering av saker som egentlig handler om vanlige arbeidskonflikter.
Dagens Næringsliv har blant annet rapportert om dette gjennom intervjuer med partneradvokater som Tor Olav Carlsen i Bahr, som uttrykker frustrasjon over det han omtaler som en «flom» av arbeidsmiljøsaker som behandles som varsler. Ifølge Carlsen brukes varslingsinstituttet som et «klagesenter» for generell misnøye, noe som etter hans syn fører til unødvendig eskalering og kostbare granskninger. Han hevder at saker om arbeidsmiljø bedre kan håndteres gjennom dialog, ikke formelle varslingsprosedyrer.
På lignende vis har Anne Helsingeng, en annen partneradvokat med denne gang fra advokatfirmaet Bull, fremholdt at Høyesterett har satt terskelen for varsler for lavt, og hun peker på de omvarsledes rettssikkerhet som et område hvor lovgivningen etter hennes mening må styrkes.
Denne kritikken, som også inkluderer forslag om å innføre en høyere terskel for varsling etter modell fra Sverige og Danmark, bommer på det som burde være det åpenbare og sentrale spørsmålet: Hvorfor mestrer ikke arbeidsgivere å håndtere varslingssaker innenfor dagens regelverk? Varslingsinstituttet er ikke bare et verktøy for å avdekke kritikkverdige forhold, men også en sentral del av arbeidsgiveres plikt til å sikre et trygt og forsvarlig arbeidsmiljø. Å sette spørsmålstegn ved dette prinsippet er å ignorere kjernen i arbeidsmiljølovens intensjoner.
Lav terskel for varsling er et bevisst valg i norsk arbeidsliv, nettopp for å gi arbeidstakere trygghet til å si fra om uakseptable forhold. Å øke denne terskelen risikerer å legge lokk på alvorlige problemer og svekke den åpenheten som er nødvendig for et sunt arbeidsmiljø.
Arbeidsgivere og deres advokater som klager over varslingsregelverket, retter ofte kritikken mot selve systemet fremfor å erkjenne egne mangler i kompetanse og rutiner. Varslingssaker som eskalerer unødvendig, skyldes sjelden lovens utforming, men snarere arbeidsgiveres manglende evne til å håndtere sakene på en profesjonell og effektiv måte.
En arbeidsgiver med god varslingskompetanse vil kunne skille mellom hva som er varsler, og hva som er alminnelige konflikter, og håndtere sakene på en måte som fremmer dialog og læring. Når dette ikke skjer, er det ikke varslervernet som svikter, men arbeidsgivers innsats for å oppfylle lovens krav.
Varslingsreglene er utviklet for å beskytte både varsler og omvarslede, og samtidig bidra til å forbedre arbeidsmiljøet i norske virksomheter. Kritikerne hevder at reglene brukes som et verktøy for misnøye og konflikteskalering, men de overser hvor avgjørende lav terskel er for å sikre at alvorlige forhold faktisk blir avdekket.
Å endre loven i retning av strengere regler vil ikke bare redusere muligheten til å avdekke kritikkverdige forhold, men også undergrave de grunnleggende prinsippene om trygghet og åpenhet i arbeidslivet.
Løsningen ligger ikke i å svekke varslervernet, men i å stille høyere krav til arbeidsgivere om å investere i nødvendig kompetanse og gode rutiner for å håndtere varsling på en forsvarlig måte. Dette krever opplæring, ressurser og et tydelig ledelsesfokus på å møte lovens krav.
Å skyve ansvaret over på arbeidstakere som varsler, eller på selve regelverket, er en avsporing som ikke tjener norsk arbeidsliv. Problemet ligger ikke i lav terskel for varsling, men i arbeidsgiveres prioriteringer og manglende vilje til å bygge en organisasjonskultur som verdsetter åpenhet og trygghet.
Varslervernet er overhodet ikke for sterkt – det er en avgjørende del av et bærekraftig arbeidsliv. Løsningen er ikke å stramme inn på de ansattes rettigheter, men å styrke arbeidsgiveres evne til å håndtere dem.
God søndag!
Enig. Løsningen er å respektere arbeidstakerens bekymring, å ta dem på alvor. Vanskelig å forstå at i alle fall en intern ytring skal være et problem.
Herlig motsvar.