«Hei Per-Yngve! Nå skal vi prøve bettet. En av naboene har fortalt om fisk på størrelse med Loch Ness uhyret, som farer rundt på djupet akkurat i dette vannet». Mattis gliser der han står, høy og mager med capsen på snei og fiskestanga i hånda. Han får en dovent viftende arm som svar på at denne jakta får han klare på egen hånd. Det finnes ikke noen monstre som orker å bryte vannflaten på en slik varm og solfylt dag, selv ikke i høyfjellet på Tynset. Det plager imidlertid ikke denne naturfanatikeren som utgjør siste mann i trekløveret «Monsen, Monsen og Mattis», som i tide og utide vises på NRK TV og sikkert andre steder. Her er det først og fremst opplevelsen som gjelder. Den fleipete tonen forstummer i det vi får øye på en kongeørn som ertes av en tårnfalk. Selv i flukt opprettholder ørnen sin majestetiske fremtoning, men det er faktisk på nære nippet. Jeg legger meg tilbake i lyngen, dampende på en pipe og hodet fylt med en herlig fred. Dette er ferie!
Vel hjemme på hytta, gode og slitne blir vi møtt av et mylder med liv. Det meste står familien til Mattis for, men de får konkurranse av to ivrig bjeffende hunder. Beistene står på to ben i sin streven etter å vise sin uforbeholdne kjærlighet til de to fjellfarende fantene. Kona til Mattis, Anne Beth og min bedre halvdel Margrethe har, kanskje ikke så overraskende en noe mer reservert måte å vise sin glede på. «Vi har spist for lengst men det ligger noen rester og venter på dere» er likevel toner vi verdsetter vel så høyt som all hundesleikingen vi blir utsatt for.
Selv om vi er på ferie med gode venner forlater aldri Fretex og varslingen mine tanker. Temaet er dessuten ofte fremme når vi alle samles, som for eksempel ved matbordet ute foran hytteveggen. Vi snakker og diskuterer og ender ikke sjeldent opp med våre meninger om god og dårlig ledelse. Det er mange mindre variasjoner på hva som vektlegges aller mest av enkeltelementer, men det er stor samstemthet om den viktigste forutsetningen gode ledere besitter. Gode ledere trives godt i eget selskap og enda bedre i andres. De er oppriktig glade i mennesker, ikke bare deres styrker men også lytene. Det slår meg at jeg nok har et stykke å gå, for jeg kommer ikke helt rundt dette med andres lyter. Men noen ytterst få gjør nettopp det og tankene vandrer et øyeblikk til min egen tidligere leder i Fretex Øst-Norge.
Med et klask smeller Mattis avisen «Vårt Land» på bordet. «Du tjukken, Monsens Revelje begynner å få alvorlig mye oppmerksomhet!». Jeg trekker på smilebåndet men etterhvert som jeg leser kjenner jeg på forundringen over styrelederen i Fretex, som bastant har bestemt seg for å avgjøre varslingssaken med rykende pistoler i retten. For egen del frykter jeg ikke egentlig rettssaken, bare prøvelsene jeg må fortsette å stå i mens det hele pågår. Nag og tvil over lang tid og den evige kampen for å bli hørt er tunge byrder å bære i en ramme av grundig mistillit til systemet.
Dersom det interne opprøret mot frelserne i styret ikke fører frem vil saken helt sikkert gå for retten. Omdømmebelastningen for Frelsesarmeen og Fretex vil selvfølgelig utvikle seg med det økende mediafokuset og ikke minst det engasjement leserne av Monsens Revelje utviser i delinger og «likes» av historien om «Varsleren i Fretex». Følgelig fremstår det for de fleste med litt næringslivserfaring som uforståelig at styreleder LE er så ubøyelig innstilt på en rettslig prosess. Uansett hvor bra rettslig grunnlag en virksomhetsledelse mener den har, vil en rasjonell ledelse alltid søke minnelige ordninger. Den enkle grunnen er risikoen for et skadelig utfall for virksomheten og enkeltpersoner. Spørsmålet mange ganske sikkert stiller seg er hvorfor styrelederen er så innstilt på et kompromissløst rettslig oppgjør?
Har man lest Monsens Revelje og «Varsleren i Fretex» er det nok lettere å ane noe av motivet til styreleder LE. Helt fra begynnelsen av saken i 2014 har frelserne i styret vært sentrale aktører. Sammen med konsernledelsen er de direkte ansvarlig for alle handlinger både BU og jeg har blitt utsatt for, men som styrelederen hevder er innenfor lover og regler. Dersom styrelederen skulle komme meg i møte på dette tidspunktet er det som å innrømme skyld. Etter at de har brukt millioner av kroner for å fremstå som uskyldige er det vanskelig å tenke seg at det vil komme noen innrømmelser nå. Det er dessuten lenge siden frelserne i styret handlet på vegne av andre enn seg selv i denne saken, om de noen gang har gjort det. De har en solid felles motivasjon for å presse det hele videre og samtidig forholde seg tause. Den som intet sier gjør ingen feil er nok tanken. Deres håp ligger nå bare i en potensielt frigjørende rettsavgjørelse. Med dagens varslervern og ny innstilling til regjeringen for bedret varslervern, har ikke oddsen økt i deres favør.
Vurderingene til styreleder og styret for øvrig er hasardiøse og deres fall etter et potensielt rettslig nederlag kan bli fryktelig langt. Jeg bekymrer meg ikke så meget for verken dem eller konsernledelsen i Fretex, men for alle andre ansatte og frivillige som gjør et fantastisk arbeid. Styrets spill kan bli meget kostbart dersom ikke andre enn overtrederne selv tar over roret.
Men nå som solen er i sin middagshøyde skal Margrethe, Tobias og våre firbente familiemedlemmer traske opp til familien Thøruds private Shangri-La av en badeplass. Her skal vi skylle av oss dagens svette og forhåpentligvis noe av ubehaget som aldri helt forsvinner.
Fortsatt god sommer til dere alle sammen og tusen takk til dere som aktivt bidrar for å gjøre saken kjent.
Artikkel Vårt Land, 21. juli 2018
Comentários