Giske og overgrepssakene mot ham fortsetter å prege mediene. Dessverre ikke slik mange trolig kunne ha ønsket med at han fant på noe annet å gjøre enn å representere folket. Mandag 25. juni var det en tre siders artikkel i Aftenposten som omhandler hvordan kumpanene til Giske fullstendig ignorerer det faktum at Giske faktisk har innrømmet flere forhold og anerkjent varslene som reelle og riktige. Kumpanene hans bruker i stedet tiden på å spre rykter om at Hadia Tadjik hadde en sentral rolle i å få frem varslene og at en maktkamp mot Giske var motivet.
Giskes kumpaner avslørte allerede på et tidlig tidspunkt at Giske nærmest kunne vært ansvarlig for hva som helst uten at det skulle behøve å få noen konsekvenser for ham. Noen skarve overgrep og en haug med varsler om dette er åpenbart bagateller. For dem er det tydeligvis langt viktigere hva Giske betyr for deres personlige posisjoner og interesser. Men som Hadia Tadjik selv skriver; «Varslerne fortjener bedre enn å bli påført den unødvendige belastningen disse løgnene er».
I politiske kretser hvor man trolig til daglige opplever både ett og to knivstikk i ryggen, er ikke slike mulige motiv som Tadjik ilegges særlig spesielt eller overraskende, om de hadde vært sanne. Det er på seg selv man kjenner andre. Dessuten er konspirasjoner og utnyttelse av ulike politiske handlinger og uttalelser som kjent ganske vanlige i slike sfærer. Det som imidlertid er min kjerne og provokasjonspunkt i saken er avsløringen av de grunnleggende holdningene Giskes kumpaner og deres like egentlig har til varsling. De ofrer villig vekk varslere og seksuelle overgrep i sin frenetiske kamp for å vaske Giske ren i noe som minner om sølevann. Alt for å sikre egen innflytelse og posisjoner.
For meg og flere med meg er det likegyldig hva som er det egentlige motivet for at kritikkverdige forhold blir avdekket, så lenge de kritikkverdige forholdene blir avdekket. Og den aldrende maktpolitikeren Giskes seksuelle tilnærminger til jenter knapt over lovlig alder, er å anse som ganske grove kritikkverdige forhold. Om Tadjik har brukt dette til sin fordel i en politisk manøver så er det helt innenfor. Det er Giskes handlinger som er helt utenfor, men altså ikke for hans kumpaner.
I VG skrives det om anklagene om korrupsjon og skjulte maktnettverk i Trondheim og trakasseringssakene mot Trond Giske og hvordan AP med Rita Ottervik som ordfører i byen, er i krise halvannet år før kommunevalget 2019. I fjor trakk bystyremedlem og Trond Giske-venn Rune Olsø seg som lederkandidat for Trøndelag Ap. Økokrim startet korrupsjonsetterforskning mot Olsø for hans involvering i avtaler om store utbetalinger som følge av tomtereguleringer i Trondheim kommune. Ordfører Ottervik omtalte avtalen som «noe svineri». I mars i år ble det slått fast at Olsø hadde brutt kommunens etiske regelverk på grunn av sammenblanding av roller. Høyres ordførerkandidat Ingrid Skjøtskift mener velgerne har fått nok av Trond Giske og hans nettverk i byen. Skjøtskift mener det er tydelig at velgerne i Trondheim vil ha åpenhet og ærlige politikere, og at de har fått nok av gjengen med Rita Ottervik, Tore O- Sandvik og Trond Giske.
Jeg for min del tenker at det å virke som overordnet representant for folket bør være av begrenset varighet. Det er få rygger som klarer å bære makten det medfører å være toppolitiker til folkets beste. Giske er ikke en av dem.
Comentarios