Hvem bestemmer om noe er et varsel?

Arbeidsmiljøloven sier at alle arbeidstakere har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers virksomhet. Ordlyden «Arbeidsgivers virksomhet», innebærer i tillegg noe som kan strekke seg utover den del av virksomheten hvor arbeidstaker jobber. Om arbeidsgiver er organisert som et konsern, har arbeidstaker følgelig rett til å varsle om kritikkverdige forhold i andre deler av arbeidsgivers virksomhet. Dette understrekes ytterligere av at også innleide arbeidstakere har rett til å varsle, og her fremheves det spesifikt at varslingsretten i disse tilfellene kun gjelder der hvor de er innleid.

Kritikkverdige forhold er ellers forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten, eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet. § 2 A-1 i AML lister opp eksempler som fare for liv eller helse, klima, miljø, korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet, myndighetsmisbruk, uforsvarlig arbeidsmiljø og brudd på personopplysningssikkerheten.

Det regnes ikke som varsling dersom forholdet kun gjelder arbeidstakers eget arbeidsforhold, med mindre det omfattes av elementene som ovenfor er listet opp. Det vil si at arbeidstaker for eksempel har lovens vern, dersom vedkommende varsler om trakassering mot egen person. Trakassering på arbeidsplassen er jo handlinger i strid med et forsvarlig arbeidsmiljø.

Det finne mange eksempler på arbeidsgivere som hevder de ikke har forstått et varsel som å være et varsel, og derfor mener de ikke rammes av lovens varslerregelverk. Det er galt. Dersom en ansatt sier ifra at hun/han for eksempel er utsatt for trakassering av sin leder, skal arbeidsgiver ifølge loven behandle innholdet som et varsel. Det har åpenbart ingen betydning om arbeidsgivere selv velger å tolke innholdet som en bekymringsmelding, klage eller avviksmelding. Eller..?

Internett og andre steder flyter over av uttalelser fra departementer, politikere, advokater, Arbeidstilsynet og andre institusjoner, som med all sin tyngde og bravur hevder det er Arbeidsmiljølovens bestemmelser som gjelder. Men etter en ruinerende og totalt ødeleggende rettslig runddans, kan de aller fleste varslere konstatere at det er domstolenes kvinner og menn som bestemmer. For når fravær av integritet og kompetanse parres med ønsket om ikke å stenge egne karrieredører, ja da er det ikke mye å se til arbeidsmiljølovens bestemmelser!

God søndag!