I Norge vinner trakassøren

Trakassering på arbeidsplassen er et utbredt problem i Norge. Og ofrene står ofte uten noe å forsvare seg med.  Mekanismene som gjør at trakassører som regel vinner frem er komplekse og ganske sammensatte. De involverer både organisatoriske, sosiale og dessuten kulturelle faktorer;

Organisatoriske faktorer

De fleste virksomheter har hierarkiske strukturer der de som har maktposisjoner, som oftest har vesentlig mer beskyttelse og støtte. Dette utgjør et sterkt og skremmende hinder for underordnede som vurderer å rapportere trakassering. Frykt for tap av jobb, ødelagte karrieremuligheter, sosial isolasjon og andre represalier, kan skremme de fleste fra å si ifra.

Alt for mange virksomheter har ikke systemer gode nok til å håndtere varsling om trakassering. Selv når systemene eksisterer, er de ofte ineffektive og dessuten partiske. Det er mange eksempler på hvordan de som håndterer klagene, har tette bånd til trakassøren. Slike konstellasjoner ender gjerne med at varsleren må forlate virksomheten, mens trakassøren kan fortsette sin atferd uten konsekvenser.

Det er heller ikke et ukjent fenomen at virksomheter har en kultur som indirekte både tolererer og bagatelliserer trakassering. Dette kan inkludere en "gutteklubb"-mentalitet eller en kultur der aggresjon og dominans belønnes. Virksomheter med en slik kultur ender fort med å minimere ofrenes opplevelser, mens trakassøren endog kan få en klapp på skulderen.

Sosiale og kulturelle faktorer

Det er dessverre ofte forekommende i norsk arbeidsliv, at ofre for trakassering påføres sosial stigmatisering og isolasjon dersom de velger å si ifra. Da ender de opp som overreagerende "bråkmakere", som igjen vil føre til ytterligere marginalisering. Det sosiale presset som ligger i stigmatisering og isolasjon, gjør at mange unnlater å søke hjelp eller rapportere trakasseringen. Antakelig er det utallige eksempler på at løsningen ender med en ny arbeidsgiver/arbeidsplass.

Kjønnsrelaterte maktstrukturer spiller også en stor rolle. Trakassering skjer ikke sjeldent i kontekster der tradisjonelle kjønnsroller og stereotype oppfatninger om kjønn fortsatt eksisterer. Kvinner, som da gjerne ender opp som ofrene, opplever at deres bekymringer ikke tas på alvor, eller at de blir møtt med skepsis. Dette skyldes gjerne inngrodde holdninger og stereotypiseringer som at kvinner skal være underdanige og/eller at de overdriver sine opplevelser.

Ofte er kolleger forsiktig sagt, nølende med å støtte den trakasserte, av frykt for hvordan det kan ramme dem selv. Ofrene ender opp alene og uten nødvendig støtte, noe som ytterligere svekker muligheten for å konfrontere trakassøren eller rapportere hendelser.

Juridiske og politiske faktorer

Etter Monsens Reveljes oppfatning er ineffektiv lovgivning, og spesielt mangelfull håndhevelse, hovedårsakene til at trakassøren vinner frem. Selv om vi har lover mot trakassering, er de ineffektive fordi de ikke håndheves ordentlig. Landets lovgivning kunne vært vag/utilstrekkelig, og er det til en viss grad. Men først og fremst er det rettssystemet i seg selv som er den avgjørende faktoren. Det er tregt og kostbart, og preget av mange mindre kompetente og til dels urimelige dommere. Det gjør det meget vanskelig for ofre å oppnå rettferdighet. Trakassører drar i tillegg nytte av virksomhetsmidler for tilgangen til juridisk ekspertise som leter frem alle mulige og umulige juridiske smutthull og/eller forsinkelser i rettsprosesser for å unngå konsekvenser.

Politisk vilje er således avgjørende for å tvinge igjennom effektive lover og rettssystemets lojalitet til å praktisere i tråd med dem. Imidlertid er politiske ledere mildt sagt nølende med å prioritere dette alvorlige problemet. Og spesielt hvis de selv har interesser i å opprettholde status quo eller har bånd til personer som kan bli anklaget for trakassering.

Psykologiske faktorer

Trakassører bruker ofte psykologiske manipulasjonsteknikker som «gaslighting» for å undergrave ofrenes selvtillit og virkelighetsoppfatning. Offeret frarøves på denne måtet selvtilliten og troen på egen dømmekraft. Det gjør det enda vanskeligere å si ifra eller motsette seg trakassøren.

Trakassering fører gjerne med seg alvorlige psykiske konsekvenser for ofrene, inkludert angst, depresjon og posttraumatisk stress. Det igjen gjør at trakassøren ikke konfronteres.

Det er altså flere tunge mekanismer som gjør at trakassører vinner frem med sin atferd. Skal man effektivt klare å bekjempe arbeidslivets og samfunnets trakassering må det faktisk skje en omfattende endring på alle disse nivåene, men aller mest effektivt ville det vært om man startet med å revidere rettssystemet. Ellers vil det også hjelpe med reelle og effektive klageordninger, i motsetning til for eksempel dagens Arbeidstilsyn, Diskrimineringsnemnd eller sågar dommertilsyn.  Det ville bidratt til en mer rettferdig håndheving av lovgivningen, og således presset frem endringer, også innenfor negative kjønnsroller og stereotypier.

God søndag!

---

* Gaslighting

Gaslighting er en form for psykologisk manipulasjon hvor en person eller gruppe får noen til å tvile på sin egen virkelighetsoppfatning, hukommelse eller fornuft. Begrepet stammer fra et skuespill/film kalt "Gaslight", der en ektemann manipulerer sin kone til å tro at hun holder på å bli gal ved å gradvis forandre små elementer i deres hjem og deretter benekte at endringene har skjedd, samtidig som han hevder at hun må ha innbilt seg det.