Innsnevring av ytringsfrihet

Ytringsfrihet er en grunnleggende rettighet i et demokratisk samfunn som det norske. Men også her til lands blir den stadig truet og misbrukt. I det siste har det vært flere saker som viser at landets arbeidstakere får stadig mindre frihet til å ytre seg.

Varsling er et godt barometer for ytringsfrihetsnivået i arbeidslivet, og de fleste vet at norske varslere har dårlige kår, i alle fall om varslingene truer lederes posisjoner, bedriftens omdømme osv.  

Til tross for det juridiske rammeverket som i grunn er ganske godt, viser praksis at varslere møtes med advarsler, oppsigelser, endringer i arbeidsoppgaver, sosial ekskludering og skremmende ofte; bunnløs gjeld etter domstolenes siste og avgjørende gjengjeldelse.

Det er rimelig åpenbart at med slike represalier, skaper det en sterkt nedkjølende effekt på ansattes vilje til å si ifra. En offentlig utredning som nylig er gjort (NOU 2022: 9), peker på nettopp dette. Dog uten å nevne den rosa elefanten i varslerrommet; domstolene. Men utredningen slår i det minste fast et par floskler om at varsling er en sentral del av ytringsfriheten i arbeidslivet, og at de juridiske og praktiske utfordringene krever kontinuerlig oppmerksomhet og forbedring.

Monsens Revelje har ellers plukket frem noen andre eksempler fra den siste tiden, som sier noe om ytringsfrihetens utvikling ellers snarere innsnevring i det norske samfunnet.

Først ut er akademisk ytringsfrihet. Mange er klar over at akademisk ytringsfrihet er essensielt for en åpen og kritisk samfunnsdebatt. Denne friheten tillater forskere og akademikere å utforske og publisere funn, uten frykt for sensur eller represalier.

I disse dager har Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) kritisert et lovforslag som vil begrense denne friheten. For eksempel har forslag til endringer i trossamfunnsloven og offentleglova blitt ansett som potensielt nedkjølende, da de kan gjøre akademikere mer forsiktige med å ytre seg om kontroversielle emner​​.

Forslag til endringer i Trossamfunnsloven innebærer at tilskudd og registrering etter trossamfunnsloven kan nektes dersom et tros- og livssynssamfunn «motarbeider den demokratiske styreformen». Dette innebærer en betydelig skjønnsutøvelse fra myndighetenes side for å avgjøre hvilke samfunn som anses å motarbeide demokratiet.

NIM har kritisert forslaget siden skjønnsutøvelse kan skape usikkerhet og frykt for vilkårlig bruk av loven. Akademikere som forsker/ytrer seg om temaer relatert til tros- og livssynssamfunn, kan som følge bli redde for at deres forskning/uttalelser kan tolkes som støtte til samfunn som potensielt kan ende opp som «motarbeidere av demokratiet». Med andre ord begrenser det den akademiske friheten til å utforske og diskutere viktige samfunnsspørsmål​​.

Forslaget til endringer i offentleglova innebærer på sin side at det ikke skal være nødvendig å journalføre organinterne dokumenter. Dette gjelder dokumenter som utveksles innenfor offentlige organer og som ikke er ment for ekstern kommunikasjon. NIM har naturlig nok også kritisert dette siden manglende journalføring begrenser allmenhetens innsyn i offentlige prosesser og beslutninger. Det vil påvirke akademisk forskning som er avhengig av slik tilgang for kritisk og informert forskning. Manglende journalføring gjør det også vanskeligere å etterprøve og dokumentere offentlig forvaltning og politikk, noe som blant annet kan svekke forskningen og den offentlige debatten om viktige samfunnsspørsmål​.

NIM mener disse lovforslagene må forbedres.Dette for å sikre at de ikke får en uheldig effekt på akademisk arbeid, journalistikk og annen legitim virksomhet.

Et annet forhold omhandler mediefolk og journalister. De har en viktig rolle som voktere og fremmere av ytringsfrihet, gjennom å stille kritiske spørsmål og rapportere om ulike temaer fra samfunnet vårt. Men kritikk og meningsytringer i mediene fører i større grad enn tidligere til alvorlige reaksjoner, inkludert direkte personangrep og hets.

Eksempelvis Danby Choi, redaktøren for kulturavisen Subjekt. Han har fått erfare hvordan det å stille kritiske spørsmål til sensitive temaer som antirasisme og skeiv kultur, endte opp i massive beskyldninger og anklager om transfobi- og rasisme. Choi uttalte at avisen hans stiller kritiske spørsmål til støtteverdige prosjekter for å forbedre dem, men hetsen man møtes med kan skremme andre fra å ytre seg. Ellers spiller også sosiale medier en stor rolle som forsterker av hets og trakassering.

Videre opplever arbeidstakere over 60 år at tilrettelegging og tilpasning rundt sine arbeidsforhold, ikke alltid er særlig prioritert. Selv om arbeidsgivere har en plikt til å tilrettelegge, og ikke utsetter dem for urettferdig behandling på grunn av alder.

Til tross for lover og regler mot aldersdiskriminering, er det ganske mange eldre arbeidstakere som opplever at deres ytringer om behov for tilrettelegging ikke blir tatt på alvor. De blir marginalisert og/eller presset ut av arbeidslivet, og gjerne med ekspressfart om de forsøker å si ifra.

Slike saker, som det er mange av, viser hvordan ytringsfrihet innsnevres gjennom både juridiske og sosiale mekanismer. En teoretisk beskyttelse i lovverket, er ikke nok for å sikre at disse rettighetene opprettholdes i praksis, spesielt når det gjelder varsling som Monsens Revelje er opptatt av. Men også akademisk frihet og kritisk journalistikk som er helt avgjørende for utviklingen og eksistensen av en god og fri ytringskultur.

God søndag!