I går kom nyheten om at Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl vil ha et nasjonalt varslerombud for «hele politiet». Hennes mål er angivelig å rydde i det som måtte være av fryktkultur, sørge for holdningsendringer i politietaten, og gjøre det trygt å si fra.
I 2016 kom Politiets Fellesforbund (PF) med et vedtak hvor de frarådet sine medlemmer å varsle om kritikkverdige forhold på jobben. Grunnen var at varsling i politiet som regel endte med ruin av varslerens framtidige karrieremuligheter.
Justisminister Mehl sier at hennes ambisjon er å gjøre noe som får Politiets Fellesforbund til å ville snu på sitt vedtak. Det er ifølge Mehl et vedtak hun ikke kan leve med, og derfor vil hun som løsning få på plass et nasjonalt varslerombud.
Leder Unn Alma Skatvold i Politiets Fellesforbund synes utspillet fra justisministeren er veldig bra. «Det har vært et mål for oss lenge. Generelt har vi jobbet sammen med Unio for et varslingsombud for alle arbeidstakere». Men Skatvold fremhever at et slikt ombud må ligge utenfor politiet, for å være troverdig. Dessuten ønsker hun at ombudet også kan bidra med kunnskap og meklingsmuligheter og helst før varslingsaker utvikler seg i feil retning.
Foruten at et ombud må være eksternt, er Skatvold inne på noe enda mer sentralt, nemlig at et varslerombud bør inkludere alle landets arbeidstakere. Arbeidslivet generelt trenger et troverdig og kompetent varslerombud, et ombud som kan stå seg mot arbeidsgiversidens tilsynelatende økende maktposisjon. I denne maktbalanseringen ligger det svært sannsynlig, en forutsetning om at ombudet ikke ledes av jurister eller (andre) innflytelsesorienterte personer. Ombudet bør heller ledes av noen med en mer idealistisk tilnærming, og trolig på åremål.
I tilfeller hvor det kan være behov for granskninger, bør ombudet ha mandat til å styre, regulere og kontrollere at granskningsprosesser skjer på redelig og objektivt vis. Ombudet bør også få mandat til å luke vekk useriøse granskere, granskere som foretrekker å la penger fremfor fakta styre utfallet.
Et nasjonalt ombud bør også kunne føre statistikk over domstolenes rettsbehandling i varslersaker, og synliggjøre dette for media, arbeidslivet og politikere. Ombudet må med andre ord bli en instans som media og andre lytter til, og har respekt for. Ombudet bør være aktivt ute med kurs og foredrag rundt varsling og ytringsfrihet, og særlig mot næringslivet og skolesektoren.
Et nasjonalt ombud kan tjene som trainee-arbeidsplass for nyutdannede innen høyskoler og universiteter. Slike trainee-plasser vil kunne bidra til å styrke lederspirers etiske forståelse, noe de kan ta med seg videre i møter med andre og i den senere karrieren.
Det er i det hele tatt bare fantasi og budsjetter som setter grenser for hva et nasjonalt varslerombud kan gjøre og utvikle seg til.
Med Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehls innspill, kan man kanskje håpe at våre stortingspolitikere blir med og utvikler innspillet til noe enda større. Det er på høy tid at landets politikere slutter opp om et nasjonalt varslerombud for alle arbeidstakere, og ikke bare for politiet. Et troverdig nasjonalt ombud vil dessuten være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Foruten varslere er det ikke mange andre grupper som årlig kan spare samfunnet for opp mot 12 milliarder kroner!
God søndag!
Comentarios