I blogginnlegget «Oslo Kommunes etikk?» skrev jeg om den pokerspillende bekjemper av «svart arbeid» i Oslo kommune, avdelingsdirektør for konserninnkjøp Gunnar Wedde. Han så selv ingen problemer med at han i egen fritid deltar i ulovlig pokerspill som involverer omsetning av «svarte penger». Etikkprofessorer og kommunale etikkutvalg har et litt annet syn på dette i tillegg til at virksomheten klart strider imot kommunens etiske regelverk. Ansatte må arbeide i tråd med lover og regler, kommunens verdigrunnlag og skal opptre på en måte som ikke skader kommunens omdømme og tillit i befolkningen. Stort klarere kan det vel ikke sies, men likevel...
Aftenposten 27. juni svarer Weddes overordnede Marit Forseth på kritikken. Direktøren i Utviklings- og kompetanseetaten i Oslo Kommune har tillit til Wedde og ønsker å ha ham hos seg. Med denne motivasjonen til grunn kan hun fortelle at hun har hatt et par grundige samtaler med Gunnar Wedde. Hun avslører at hun har kunnskap om eksistensen av kommunens etiske regelverk men at det er opp til hver enkelt ansatt hvordan de forvalter sin fritid. Hennes underordnede Gunnar Wedde synes det er veldig morsomt med poker og Forseth mener nettopp dette er grunnen til det som har skjedd. Siden vi i Norge har de reglene vi har, synes ikke Forseth at dette var klokt og hennes underordnede vil derfor ikke fortsette med den ulovlige pokerspillingen. I spørsmålet om hun opprettet personalsak forteller hun at hun har hatt samtaler med Wedde og at hun der har fått frem hva det vil si å være en leder og i slike samtaler sørger for en felles forståelse om hvordan man forvalter det ansvaret. Hun avslører for øvrig at hun opplever det etiske regelverket som en strikk og at det er interessant at Wedde er en leder som jobber med svart økonomi samtidig som han spiller ulovlig poker. Hun mener ikke Weddes atferd har gått utover folkets tillit fordi det også er andre i kommunen som arbeider med bekjempelse av svart økonomi. Direktøren avslutter med at det nok er enkelte som tenker at her har det ikke vært helt samsvar mellom liv og lære, selv om dette var en liten del av privatlivet.
Etter et slikt etisk og konsekvensutredende kompetansenivå hos direktøren i Utviklings- og kompetanseetaten i Oslo Kommune føler jeg noe som minner om empati, men jeg blir mest bekymret. Det er flere kommunale ledere som ikke har god nok kunnskap og bevissthet om sitt etiske kompass og som dermed har rotet seg litt bort. Behovet for opplæring og trening i bruken fremstår følgelig som ytterst nødvendig i toppen av kommunal sektor og trolig haster det. Tåken brer om seg.
Comments