Det finnes et vanskelig og ladet spørsmål som jeg av og til får, som er knyttet til om man kan forstå og sammenligne de psykologiske konsekvensene som varslere opplever etter å ha blitt utsatt for langvarige, systematiske represalier, med de mentale traumene som personer utsatt for voldtekt kan oppleve?
Min erfaring med varslingsinstituttet og alle sakene jeg har involvert meg i, har gitt meg oppfatningen av at varslere som regel handler utfra en moralsk overbevisning om å adressere urettferdighet, beskytte fellesskapet og/eller forbedre et miljø. Når samfunnet til slutt belønner denne innsatsen, og motet, med å påføre varsleren økonomisk ruin, sosial ekskludering, tap av arbeid og ignorering eller latterliggjøring, oppstår vanligvis en følelse av krenkelse og svik. Når varslere tvinges til over tid å gjennomgå ydmykende og skadelige prosesser – uten samtykke, uten støtte, og med få virkemidler for å beskytte seg selv, oppstår alvorlige symptomer som angst, depresjon, posttraumatisk stress og sosial isolasjon – tilstander som jeg oppfatter å være assosiert med ofre utsatt for grov vold.
For varslere som opplever langvarig motgang og systematisk gjengjeldelse, blir kampen mot systemet en kronisk situasjon. Selv etter at den formelle prosessen er avsluttet, er mange fanget i en kontinuerlig "kamp/flukt"-tilstand. De opplever en altoverskyggende følelse av sårbarhet og utrygghet, og dessuten lenge etter at de første belastningene oppstod. Når dette er virkeligheten følges det hele av en intens følelse av krenkelse. Når den oppstår kan den kanskje minne om det psykologiske aspektet av seksuelle overgrep, i den forstand at også varslerens tillit til omverdenen blir brutalt brutt ned på en dypt personlig måte.
Å vurdere noen varslere som ofre for en slags "mental voldtekt" sier i alle fall noe om den følelsesmessige dybden som ligger i varslerens sjokkartede erfaringer med samfunnets reaksjoner på at de har forsøkt å si ifra. Imidlertid er det en balansegang mellom å anerkjenne lidelsen slike varslere opplever og samtidig være respektfull overfor de unike opplevelsene til de som har overlevd voldtekt, som innebærer sine egne, alvorlige psykiske og fysiske skader.
Til slutt kan det fortsatt være nyttig å bruke sammenligninger med traumer for å illustrere dybden i erfaringene som mange varslere gjør seg, når målet er å øke samfunnets forståelse for behovet for sterkere støtte og beskyttelse av de som våger å si ifra. Denne refleksjonen går til minne om varslere som Camilla Buknotten og hennes familie, som betalte den høyeste prisen.
God søndag!
Comments