Null statistikk i rettsvesenet– hvorfor?

Domstolene og mange i maktposisjoner, vil nok hevde at utarbeidelse og offentliggjøring av statistikk over rettslige utfall i arbeidslivssaker kan rokke ved befolkningens tiltro til rettssystemet. Først og fremst vil det trolig skyldes frykt for avdekking av betydelige svakheter og urettferdigheter. Monsens Revelje mener derimot at innføring av statistikk og måleparametre vil være til det beste for demokratiet og rettssystemet.

Naturligvis er det også innvendinger mot økt gjennomsiktighet. Omfattende avdekking av feil, mangler, inkonsekvens og urettferdighet vil kunne svekke befolkningens tro på rettssystemets ufeilbarlighet. Det vil dermed kunne lede til en økt følelse av at rettssystemet er ineffektivt og kanskje sågar korrupt.

I tillegg kan det være et mulig politisk, kanskje også sikkerhetspolitisk aspekt ved innføring av slik statistikk? Data kan bli brukt av politiske aktører til å fremme egne agendaer, noe som kan føre til splittelse og økt mistillit. Det er for eksempel ikke uvanlig at aktører bedriver selektiv rapportering av grunnlag, uten å gi et balansert bilde.

Men Monsens Revelje mener de gode argumentene for innføring av statistikk og transparens mer enn oppveier bekymringene. Ved å avdekke svakheter, blir det svært mye enklere å iverksette tiltak for forbedringer. Dette innebærer reformer som gjør systemet mer rettferdig og pålitelig. Åpenhet fører som alle vet til raskere identifikasjon og løsning på problemer, noe som igjen forbedrer og effektiviserer. Det vil selvfølgelig også gjelde for domstolene, som nærmest har stått på stedet hvil gjennom flere hundre år.

Dessuten er åpenhet en absolutt grunnverdi i et demokrati som vårt.  Når svakheter skjules vil det på lengre sikt svekke demokratiet mer enn om man er åpen om dem. Økt transparens vil føre til en atskillig mer informert og kompetent offentlighet, også med tanke på hvordan rettssystemet fungerer. Den økte forståelsen vil igjen øke allmenhetens støtte til ytterligere og nødvendige reformer.

Statistikk vil opplagt kunne bidra til å forme bedre juridiske prosedyrer og lover, noe som sikrer mer rettferdige utfall i arbeidslivssaker. Gjennom statistikk og økt åpenhet får man identifisert og forebygget urettferdig og urimelig behandling.

Konkrete tiltak og strategier rundt innføringen av dette, kan for eksempel være å utvikle og implementere standardiserte prosesser for innsamling og analyse av data fra i alle fall arbeidslivssaker. Videre må det publiseres regelmessige rapporter, hvor informasjonen må stå frem som balansert og med et helhetlig bilde, inkludert både styrker og svakheter. Det vil således dessuten vanskeliggjøre misbruk.

Det burde også etableres samarbeid med mer uavhengige aktører, for eksempel innenfor akademisk forskning. Politiske myndigheter kunne støtte uavhengig forskning, hvor domstolenes data og statistikkgrunnlag analyserer for senere uavhengige vurderinger.

Foruten innføring av statistikk og dataanalysetilgang, er det også et annet tiltak som ville gjort «vei i vellinga.» I dag er det jo slik at dommere ganske ukritisk og stort sett, hentes fra advokatpoolen. Det er ingen god oppskrift. Så ett annet og veldig viktig tiltak ville derfor være å etablere en dommerskole. Med en enhetlig og grundig dommeropplæring, som også fremmer spesialisering og kontinuerlig kompetanseheving, vil det bidra vesentlig til et atskillig mer effektivt, rettferdig og pålitelig rettssystem.

De langsiktige fordelene ved disse få og relativt enkle tiltakene, ville være en betydelig effektivitetsforbedring og en atskillig mer rettferdig rettsbehandling av enkeltsaker. Det er gjennom åpenhet, erkjennelse av feil og vilje til forbedringer man skaper tillit!

Så hvorfor skjer det ikke?

God søndag!