Varslingssaken mot KrF-lederen, Olaug Bollestad, har vært en pågående og kompleks affære som kulminerte i hennes avgang som partileder i slutten av august. Saken startet da Bollestad i juni gikk ut i sykemelding, men ble tilkalt til møter i partiets sentralstyre i august, til tross for at hun fortsatt var sykemeldt. Under disse møtene ble det rapportert at tre administrativt ansatte i partiet hadde sendt inn klage på hennes lederstil.
Bollestad ble valgt til partileder etter Kjell Ingolf Ropstad. Han var partileder fra september 2019 til han trakk seg i september 2021 som følge av en skandale knyttet til uriktig bruk av pendlerboligordningen. Men ikke lenge etter Bollestads inntreden, har det blitt rapportert om klager på hennes lederstil. Det endte altså i et varsel og en påfølgende konflikt som Bollestad tapte, og kulminerte med hennes fall.
Noe av det mest slående i saken, er hvordan partiledelsen valgte å håndtere kritikk og varsling mot den øverste lederen. Vanligvis sluttes rekkene oppunder lederen, og mot varsleren, men ikke i dette tilfellet. Det må derfor allerede ha eksistert en form for press mot Bollestad, noe hun for så vidt var innom da hun i sitt siste møte med sentralstyret, anklaget sine nestledere for å legge press på henne for å trekke seg. Uttalelsen indikerer at det må ha vært en ganske dyp splittelse i Krf-ledelsen.
Kanskje er det noe i Bollestad tidligere historie som kan gi noen hint om hvordan ting skulle komme til å bli? Det finnes nemlig en sak omtalt som Gjesdalsaken, som synes å ha startet i året 2013. Den ble behørig fulgt opp og omtalt i lokalavisen Gjesdalbuen, og sydd sammen med mye annen informasjon om saken fra en lokal kvinnelig blogger.
Gjesdalsaken dreier seg om en familie som mistet omsorgen for sine tre barn etter at moren hadde klaget på den da sittende ordfører Olaug Bollestad, for en ulovlig ansettelse av en rådmann. Klagen førte til en kjede av hendelser som inkluderte trusler, politianmeldelser, og til slutt en omsorgsovertakelse av varslerens barn, uten at foreldrene ble informert eller involvert i prosessen på en transparent måte.
Den lokale barneverntjenesten gjennomførte en hemmelig undersøkelse basert på Bollestads offentlige påstander om at varslerens mann var farlig, og en diagnose på ham fra 22 år tilbake i tid. De ble ikke foreholdt anklagene og undersøkelsen, som endte i en beslutning om å ta barna fra dem. Noe som senere ble kritisert både av fylkesmannen og Norsk Psykologforening for brudd på fagetiske prinsipper og for mangelfull saksbehandling. Saken ble bredt omtalt i lokalavisen Gjesdalbuen, og flere sentrale politikere i kommunen har senere beklaget de feil som ble gjort. Til tross for at familien til slutt fikk barna tilbake gjennom rettssystemet, påførte prosessen familien store traumer og økonomiske tap.
Det hele startet altså med at en mor klaget Olaug Bollestad inn til Fylkesmannen for ulovlig ansettelse av rådmannen. Ordføreren er øverste sjef for barnevernet i kommunen. Varsleren ble angivelig flere ganger forsøkt truet til å trekke klagen, hvis ikke ville det skje noe med barna. Noe av det første som skjedde var at varslerens mann ble anklaget av Bollestad for å ha truet henne på livet. Trusselen mannen skal ha kommet med var; «Du skal skytast med ei hette over hovudet». Selv om det eneste vitnet til hendelsen skal ha uttalt til politiet at uttalelsen ikke var fremsatt som en drapstrussel, ble likevel varslerens mann ilagt besøksforbud overfor Bollestad. I følge den lokale bloggeren var lensmannen Facebookvenner av Bollestad og var i samme menighet.
Denne hendelsen førte deretter til at barnevernet startet sine undersøkelser. Det ble iverksatt en prosess begrunnet med nødvergeparagrafen fordi varslerens mann altså var konstatert farlig. Konklusjonen kom uten noen form for samtaler verken med mannen eller noen andre i varslerens familie. Barnevernet bygget videre på dette med å trekke den slutning at ettersom mannen var farlig, måtte også varsleren ha vært så kuet at hun ikke var i stand til å ivareta sine barn.
Lokalavisa skrev blant annet dette om utviklingen; «I august 2013 mottok barneverntjenesten i Gjesdalen bekymringsmelding fra lensmannskontoret angående en familiefar. Bekymringsmeldingen handlet om at familiefaren var anmeldt for et forhold. På bakgrunn av bekymringsmeldingen iverksatte barneverntjenesten en hemmelig undersøkelse. Ingen av partene ble varslet. Årsaken til at det ble hemmeligholdt ble begrunnet med strafferettslig nødrett med «formål om å skjerme barna, barnas mor og omgivelsene fra det som på dette tidspunkt ble oppfattet som truende og aggressiv atferd fra far. ()
Tre måneder etter at barnevernet mottok meldingen fra politiet, og nesten to måneder etter at barneverntjenesten startet undersøkelsen ble foreldrene informert. Fire måneder etter at undersøkelsen ble igangsatt, ble det begjært omsorgsovertakelse av barna i familien. Barneverntjenesten hadde ikke snakket med barnas foreldre eller barna selv, og det var ikke gjennomført hjemmebesøk, før det ble fremmet sak om omsorgsovertakelse.»
I desember 2014, ett år etter begjæringen om omsorgsovertakelse, fattet fylkesnemnda vedtak om omsorgsovertakelse for barna. Seks måneder før dette var saken familiefaren var anmeldt for, henlagt. Det ble fastsatt samvær for mor og far på fire timer tre ganger i året, med tilsyn.»
Bloggeren som har sydd sammen dokumenter og øvrige avsløringer, hevder det eksisterte et meget sterkt og godt nettverk for å få til en prosess med å ta varslerens tre barn uten grunn. Hun skriver på sine hjemmesider at stedets lensmann er venninne av Bollestad, og at leder for Fylkesnemnda i Rogaland er tidligere studievenninne av Bollestad. I ettertid ble det klart at barneverntjenesten fikk sterk kritikk fra Fylkesmannen og yrkesetisk råd for å ha brukt nødrettsbestemmelsen i saken. I tilsynsrapporten står det: «Strafferettens nødrettsbestemmelse gjelder i helt akutte situasjoner og har svært strenge vilkår, som ikke anses oppfylt i en sak som dette.»
I lokalavisa 24. august 2017 beklaget flere politikere overfor foreldrene. En av de sa; «Vi kan ikke rette opp igjen feilene som ble gjort i denne saken, men jeg vil gjerne beklage overfor dem det ble gjort feil. Vi må ta lærdom og sørge for at vi blir bedre.»
Saken ble ellers også behandlet i Stortinget ved stortingsrepresentant Jan A. Ellingsen. Han tok blant annet opp de anklagedes manglende mulighet til reelt forsvar mot en mektig barneverntjeneste. Bloggeren mener rådmannen og ordfører Bollestad var; «opphavet til at familien mistet sine tre barn. Det var ansettelsen av ham som var en ulovlig handling av ordfører Olaug Bollestad, og som mor klaget inn til fylkesmannen. ()Olaug Bollestad er utnevnt til ny barneminister den siste måneden regjeringen har igjen. Dette innlegget er skrevet for over et år siden og familien har fremdeles ikke fått mer enn en unnskyldning. Kommunen er «lei seg», og de «beklager», men der erkjenner ikke noe ansvar i reneste Ropstad-stil. () Hvorfor har ikke Bollestad ryddet opp og skværet opp med familien før valgkampen? Hun har hatt alle muligheter til å vise hvilket varmt, godt og raust menneske hun påstår å være ved å gi denne familien en real unnskyldning.»
Til slutt spør bloggeren hvordan slikt kan skje i et åpent og moderne demokrati; «Vi blir fortalt at Fylkesnemnd og domstoler garanterer oss grundig, upartisk og objektiv gjennomgang av alle saker som behandles. At vi har rettssikkerhet på alle plan. Vi blir fortalt at partene i en rettsprosess er likeverdige, er like i styrke og behandles rettferdig på alle områder. Men slik er ikke virkeligheten.»
Dette er åpenbaringer Monsens Revelje kjenner seg igjen i, full og helt. Ellers med Gjesdalsaken som bakteppet er det kanskje ikke helt urimelig at Krf nå ser seg om etter en ny leder?
God søndag!
Comments