Domstolenes beviskrav til #metoo-varslere er omtrent den samme som de krever av arbeidsgivere for alle andre varslingssaker. Det vil si at de synes det er tilstrekkelig bevis i påstandene i parts- og vitneforklaringer.
24. januar i år skrev jeg om en relativt tvilsom #metoo-sak; "#metoo varsling?". «Varsleren» vant frem på et bevisgrunnlag som ikke ville vært i nærheten av å føre frem i andre varslingssaker. Hun vant til og med frem på at oppsigelsen hun fikk var en gjengjeldelse etter varsling, til tross for at samtlige av de øvrige ansatte ble sagt opp samtidig som henne, og alle fikk samme begrunnelse som var virksomhetens svake økonomi. Til slutt kunne #metoo-varsleren rusle ut med en rekordhøy erstatning på hele 800 000 kroner. Og det for i hovedsak å ha mottatt mulig upassende tekstmeldinger fra sin leder, som arbeidstakeren dessuten ga høyst uklare tilbakemeldinger på.
Nylig fikk en annen #metoo-varsler gehør i alle rettsinstanser. Kvinnen varslet til daglig leder om at hun opplevde ubehageligheter fra to av bedriftens kunder sommeren 2017. De to kundene er nå dømt til å betale oppreisningserstatning på henholdsvis 15.000 og 20.000 kroner. I motsetning til alle andre varslingssaker fikk denne helt spesielle saken også innpass i Høyesterett. Høyesterett har slått fast at domsavsigelsen i den underliggende rettsinstansen var korrekt, og at disse kundenes atferd var seksuelt betont, uønsket og plagsom for kvinnen.
I kontrast har en IT-ansatt nylig tapt i første rettsinstans, etter å ha gått til sak mot arbeidsgiver for det han mener er sjefens langvarige og belastende trakassering av ham, som til slutt endte med at han fikk sparken. Slik rettsbehandlingen er i slike saker vil det mest fornuftige for IT-mannen være å avslutte det hele og gå videre. En behandling i neste rettsinstans vil mest sannsynlig ende med fullstendig økonomisk ruin.
For virkelig å understreke den voldsomme forskjellen mellom #metoo-varslinger og alle andre varsler om trakassering/alvorlig kritikkverdige forhold, har myndighetene nå etablert en diskrimineringsnemd som skal behandle saker om nettopp #metoo-varslinger. I motsetning til andre skal de spares for den økonomiske risikoen det innebærer å ta saken til retten. Videre skal beviskravet være det samme som i de ordinære domstolene, hvilket må være meget oppmuntrende.
Slike tiltak og holdninger fra myndighetene er nok nødvendig for at kvinner virkelig skal merke redusert uønsket oppmerksomhet på arbeidsplassen. Det er imidlertid opplagt at også andre varslere skulle hatt samme bistand. For egen del ville det beste vært om dommere faktisk fulgte loven, og ikke sine egne holdninger og forgodtbefinnende. Hadde de bare vært halvparten så velvillig i sin «lovanvendelse» ovenfor alle andre forsvarlige varslere, ville vi i dag hatt et vesentlig bedre arbeidsliv. Det hadde tvunget arbeidsgivere til en mer positiv og motiverende tilnærming til arbeidslivets mest verdifulle ressurs, nemlig alle våre arbeidstakere.
God søndag!
Comments