Politiets Fellesforbunds rolle i Bollerudsaken

Introduksjon

I hjertet av norsk justissektor står Bollerudsaken som en illustrasjon på den komplekse dynamikken mellom varsling, ytringsfrihet, og institusjonell lojalitet. Varsleren Vigdis Bollerud, en polititjenesteperson i Sør-Øst politidistrikt, mottok etter en serie med anmeldelser, varsler, og kritikk av interne prosesser, en mildt sagt omstridt avskjed som en siste gjengjeldelse fra sin arbeidsgiver.

Hver fase av behandlingen, fra de første bekymringsmeldingene om tjenesteforsømmelser til den endelige avskjedsbeslutningen, har vært gjennomsyret av kontroverser, inhabilitet og en åpenbar kamp for å beskytte status quo fremfor individuelle rettigheter. Med dokumenter, lydopptak, og medieomtale til grunn, har Monsens Revelje allerede omtalt hvordan denne politivarsleren er møtt med massiv overkjøring fra sine egne etats/sektorledere og deres medløpere.

I dag er det Bolleruds fagforening, Politiets Fellesforbund (PF), og deres rolle som skal opp og frem i lyset. Bolleruds sak, med alle dens alvorlige avsløringer og vendinger, burde vært plassert blant PFs historisk sett mest sentrale fanesaker. Men landets fagbevegelse er ikke hva det engang var, noe Politiets Fellesforbund illustrerer med all tydelighet, skal det vise seg. For i denne saken må man enda en gang konstatere hvordan fagbevegelsen av i dag så lett ofrer sine medlemmers ve og vel for organisatoriske, institusjonelle og kanskje mest av alt; egne personlige hensyn.

Politiets Fellesforbund går «all in»

I 2016, samme år som PF frarådet sine medlemmer å varsle, reviderte de også retningslinjene for medlemmenes rett på juridisk bistand fra fagforeningen. Under pkt. 3 går det frem at juridisk bistand blant annet gis når; «Det blir reist disiplinærsak», og i situasjoner hvor en sak er; «av en slik karakter at det skaper store endringer i ansettelsesforholdet som for eksempel oppsigelsessaker.»

Allerede i 2017 ble PF trukket inn i Bolleruds sakskompleks gjennom tillitsvalgt Jon Torp. Torp mottok etter hvert store mengder informasjon om Bolleruds situasjon, men begrunnet forbundets manglende juridiske støtte med at hennes ansettelsesforhold ikke var truet på det tidspunktet.

Høsten 2021 avviste Politidirektoratet (POD) å granske Bolleruds sakskompleks, selv med det omfattende bevismaterialet som forelå. PF fant ingen grunn til å utfordre PODs beslutning og forholdt seg tilsynelatende passive. Året etter foreslo POD et såkalt «uavhengig varslerombud» underlagt bedriftshelsetjenesten, men med et mandat begrenset til å gi varsleren mental støtte, en løsning så tannløs at den like gjerne kunne vært kalt «staffasjeombudet». PF protesterte denne gangen, og forslaget ble skrinlagt.

Til tross for PODs ofte kyniske håndtering av varslingssaker, anerkjente de i september 2023 Bollerud som varsler, muligens i trygg visshet om at statusen likevel ikke ville gi henne reell beskyttelse, noe det foreligger mange tidligere eksempler på.

Kort tid etter søkte Bollerud juridisk støtte fra PF. Forbundets nestleder Ørjan Hjortland stod dagen etter frem i Dagbladet med kritiske uttalelser rundt den omvarslede politimester Sæveruds kontroll med varslersaken; «Vi ser dessverre at manglende habilitet eller tilstrekkelig uavhengighet er et gjentakende problem i varslingssaker i politietaten. () Det blir helt uriktig at en leder skal vurdere eller undersøke et varsel som omhandler en selv. Lederen vil være inhabil og skal ikke delta i behandling eller avgjørelse i saken. En slik behandling vil ikke ha tillit.»  

PFs forbundssekretær Mari Hauknes og forbundsadvokat Gry Berger engasjerte seg deretter aktivt i saken. Bollerud opplevde dette som svært positivt. Lydopptak viser at Hauknes og Berger var rystet over håndteringen av saken i Sør-Øst og Oslo politidistrikt, samt hos Spesialenheten og Riksadvokaten. De trakk også paralleller til Sjøvoldsaken. I oktober 2023 innvilget PF Bolleruds søknad om juridisk bistand, og advokatfirmaet Elden ble tildelt 10 timer til å assistere henne. 

18. januar året etter, mottok Bollerud «Forhåndsvarsel om avskjed» fra det lokale ansettelsesrådet (LAR). Dette dokumentet er forfattet av den omvarslede Sæverud selv, som i all sin saksbehandlende inhabilitet er LARs øverste leder, i tillegg til å være distriktets politisjef. Mange vil nok som Monsens Revelje mene at slike omstendigheter sikrer et forhåndsbestemt saksutfall.

30. januar kalte PF Bollerud inn til møte, med informasjon om at det gjaldt den pågående varslingssaken i Sør-Øst. Noen dager senere skrev forbundsadvokaten Gry Berger; «Hva har du av anmelder og henleggelser i de 23 sakene som har vært anmeldt? Er veldig interessert i å dykke ned i de nå».

Dagen etter avvikles det avtalte møtet mellom Bollerud og PFs representanter. Advokat Berger og forbundssekretær Hauknes hadde allerede hørt gjennom alle episodene av «Kongen av Kongsberg» fra Podcasten «AVHØRT», og kunne således svært mye om saksomfanget. PFs nestleder Ørjan Hjortland deltok under siste halvdel av møtet. Med et så topptungt engasjement kan man nok trygt slå fast at forbundet gikk «all in».

Berger snakket endog om etablering av nettverkskart, og det å få frem relasjonene mellom de ulike involverte i forholdene rundt Svein Hagen, også de fra politiet og påtalemyndigheten. Hjortland fant at dette var fornuftig.

I lydopptak går det også frem at Berger lovet Bollerud bistand. At hun nærmest måpte over hva som ble avdekket rundt politiets handlinger. Det ble snakket om eksistensen av losjenettverk helt inn i Oslo politidistrikt. Torp, den tillitsvalgte, opplyste at politiledere er attraktive medlemmer i slike nettverk.

I starten av februar deltok forbundssekretær Hauknes i Bolleruds møte med Stortingets justiskomite, angivelig fordi PF ønsket å politisk påvirke en ekstern granskning. Etter saksinnføringen utbrøt daværende komiteleder Per Willy Amundsen: “..Her må hoder rulle.”

14 dager senere skrev advokat Berger et svar på politimester Sæveruds avskjedsvarsel. Der ble det innvendt at Bolleruds ytringer måtte sees i lys av hennes erfaringer, særlig knyttet til politiets systematiske henleggelser av hele 23 anmeldelser, herunder en sak om brudd på våpenloven, som hadde klare paralleller til Sjøvoldsaken som for øvrig ikke ble henlagt, men gransket.

Advokaten bestred også at det å levere et stort antall anmeldelser skulle gi grunnlag for avskjed, og at ressursbruken Sæverud påstod som en belastning, var overdrevet. Videre at flere andre instanser, som Finanstilsynet og Skatteetaten, avdekket alvorlige forhold i samme sakskompleks. Det ble fremhevet Bolleruds status som varsler, og at hennes sak fortsatt var under behandling av ulike instanser. En avskjedigelse ville kunne anses som en gjengjeldelse etter varsling. Bollerud hadde dessuten vært i ulønnet permisjon og ikke opplevd et trygt arbeidsmiljø å returnere til. Til slutt ble det anmodet om å utsette avskjedssaken, særlig i lys av den politiske interessen som var i emning.

7. mars ble det avviklet enda et møte mellom Bollerud og PF. I møteinnkallingen stod det: «Oppfølging varslingssak Sør-Øst». Forbundssekretær Hauknes redegjorde for sin opplevelse av møtet med justiskomiteen, og at uttalelsen om at hoder måtte rulle gjorde at hun fikk vondt i politihjertet sitt.

Dette med losjenettverk ble igjen tema, og Berger uttalte i den forbindelse; «At da tenker jeg at kameraderiet ligger her.» Og det er det vel all rimelig grunn til ikke å betvile.

Berger ga ellers uttrykk for sitt uforbeholdne syn på det sentrale ansettelsesrådet DSA, som er underlagt POD. DSA ble ledet av Håkon Skulstad, som allerede på dette tidspunktet trolig visste at han skulle overta som politidirektør i POD, etter Benedicte Bjørnland. Berger anså imidlertid Skulstad som ryddig, og fremmet videre sin overbevisning om at DSA er en instans helt uavhengig av POD. Det derimot, er det all rimelig grunn til å betvile!

21. mars klaget Gry Berger på den omvarslede Sæveruds vedtak om avskjed av varsleren. Det ble pekt på den høyst uklare begrunnelsen. Vedtaket ble fremført med vekten på Bolleruds varslingssaker, anmeldelser, innsynsbegjæringer og klager, selv om det likevel ble påstått at disse ikke var direkte grunnlag for avskjeden. Videre var det et tidsmessig sammenfall, ved at vedtaket kom kort tid etter at POD avsluttet varslingssakene. Jamfør forarbeidene til lovens varslervern utgjorde vedtaket derfor en klar gjengjeldelse. I tillegg viste stortingsrepresentanter interesse for flere varslingssaker i Sør-Øst politidistrikt, inkludert Bolleruds. Og de hadde en pågående diskusjon om muligheten for granskning.

Bollerud opplevde ingen ivaretakelse som varsler. Hun ble skjøvet ut i ulønnet permisjon, noe som også gikk utover pensjonsopptjeningen. En avskjed får store konsekvenser for videre karrieremuligheter, og Berger pekte på diskrimineringslovens vern mot aldersdiskriminering. Advokaten konkluderte med at avskjeden var usaklig, at Bollerud ikke brøt med ytringsfriheten, og at faktum i saken var feil fremstilt. Det ble avslutningsvis etterlyst en gransking og en opphevelse av vedtaket.

Politiets Fellesforbund går «all out»

To måneder senere foreslo Berger for Bollerud at hun burde søke utvidet ulønnet permisjon. Det rådet stusset Bollerud på, for om hun fulgte det ville hun blitt påført et nettotap på rundt 100.000,- kroner. Derfor gjorde hun heldigvis ikke det.

I august stilte POD/DSA seg bak politimester Sæveruds vedtak, med konklusjon om at avskjedsprosessen hadde vært ryddig på alle måter. Ved flere anledninger hadde PF ved advokat Berger lovet Bollerud at dersom avskjeden ble opprettholdt, ville forbundet på prinsipielt grunnlag støtte en stevning for usaklig oppsigelse, med anførsel om gjengjeldelser etter varsling. Berger ga i den forbindelse Bollerud beskjed om at hun kunne søke PF for økonomisk støtte til juridisk bistand.

I begynnelsen av september hadde advokatfirmaet Elden en samtale med Berger. Eldenadvokaten skrev senere om denne samtalen; «Det kan fremstå ut fra denne samtalen at PF alt har fattet et vedtak om avslag på videre økonomisk støtte. Dette uten at det har vært søkt om. En oppsummering av denne samtalen legges derfor med denne søknaden. Ifølge referatet fra samtalen fremstår det som om det allerede er tatt en beslutning om at det nektes videre støtte, i en sak det har vært/er bred enighet om at er prinsipielt viktig, og som Politiets Fellesforbund har lagt ned betydelige ressurser i».

Ettersom en søknad må behandles av PFs hovedstyre før det kan foreligge et avslag, innebærer advokat Bergers uttalelser i forkant av søknad at PFs sentrale aktører, inkludert Berger, allerede hadde besluttet å la sitt fagforeningsmedlem Vigdis Bollerud seile sin egen sjø. 

Eldenadvokaten ble ellers orientert om at en søknad om juridisk støtte ville PF behandle etter at fristen for stevning var utløpt. Fremfor den åpenbare muligheten for at PF fremskyndet sin egen saksbehandling, sa Berger at Bollerud kunne søke Justisdepartementet om fristutsettelse. Uten annet valg ble dette gjort, og søknaden ble prompte og uten begrunnelse avslått av departementet.   

14 oktober utløp fristen for stevning knyttet til avskjedsvedtakets gyldighet. Først dagen etter behandlet PFs forbundsstyre Bolleruds søknad om juridisk bistand. Her la de seg også fullt og helt på det narrativet som advokat Gry Berger fremmet. Bollerud var derimot ikke invitert for å fremme sitt syn, verken med skriftlige eller muntlige innspill.

Det er vanskelig, i sammenheng med politietaten og justissektoren, å tenke seg en sak av større prinsipiell betydning. I protokollen fra behandlingen reduseres imidlertid denne betydningen drastisk. Der står det simpelthen at advokat Berger orienterte om at dette var en avskjedssak basert på ytringer i sosiale medier. At Bollerud har fått bistand i over ett år, at saken ble behandlet av både lokalt og sentralt ansettelsesråd med konklusjon om at oppsigelsen var riktig.

Forbundsstyret la så til grunn at det var ytringene i sosiale medier som var avskjedsgrunnlaget, hvor ytringene var basert på Bolleruds opplevelse i varslingssaken. Videre skrev de; «Retten vil kun ta stilling til det som fremgår av lokalt og sentralt ansettelsesråds begrunnelse. Det vil si ytringenes grensegang opp mot lojalitetsplikten. Forbundsstyret kom til at dette ikke er en sak å støtte økonomisk, til å gå videre til retten med».

Vedtaket endte altså med avslag om økonomisk støtte, og uten ett ord om at dette gjaldt en varslingssak. Det går heller ikke frem en eneste setning om PFs tidligere innvendinger til LAR og DSAa subjektive og på alle måter inhabile saksbehandling, som også var krydret med en sterk negativ og gjengjeldende forskjellsbehandling av Bollerud. At varsling og gjengjeldelser således har vært et overordnet og gjennomgående tema knyttet til avskjedssaken, forties fullstendig.

Det er også sterkt uriktig at rettsbehandlingen kun ville dreid seg om begrunnelsene til LAR og DSA. Den rettslige konteksten ville vært styrt av saksøkers anførsler om gjengjeldelser etter varsling, og således om avskjedigelsesprosessen utgjorde ett av flere anførte gjengjeldelsesforhold.

Og sist men ikke minst; det er uomtvistelig at PFs forbundsstyre med avvisningen også brøt med sine egne retningslinjer om hva som gir medlemmene rett til juridisk bistand. For Bollerud ble denne retten utløst senest ved Sæveruds avskjedsvedtak. På bakgrunn av retningslinjenes ordlyd om bistand når en sak er; «..av en slik karakter at det skaper store endringer i ansettelsesforholdet som for eksempel oppsigelsessaker», påla det dessuten PF å bistå Bollerud gjennom hele hennes rettslige forfølgning av avskjedsvedtaket. Et vedtak som forbundsstyret i protokollen selv viste til som både en oppsigelse og avskjed.

Både leder Unn Alma Skatvold og nestleder Ørjan Hjortland var med i Forbundsstyrets behandling av denne saken. Den som saksbehandlet protokollen var nettopp advokat Gry Berger, som også påførte den stempelet; «Unntatt offentlighet iht. offl.§3.»

18. oktober ble det medieoppslag om at Ørjan Hjortland skulle bli ny politistasjonssjef i Bergen allerede fra 18. november. Hjortland uttalte selv; «Jeg gleder meg veldig til å tre inn i ny jobb». PFs leder Unn Alma Skatvold ga ham følgende skussmål; «..den absolutt beste egenskapen hans er måten han bryr seg om de rundt seg. Empati og omtanke er ikke noe man kan lære seg, Ørjan er dette. () ..Ørjan har vært god på å se og følge opp etter hvert som mange har stått i tøffe runder, ikke fordi han måtte, men fordi han bryr seg.»

21. oktober fikk Bollerud vite at forbundssekretæren Mari Hauknes ikke lenger kunne huske politikeren Amundsens utbrudd om at hoder måtte rulle, eller at hun hadde reagert med at dette gjorde vondt i politihjertet sitt.    

I november, og etter flere purringer mottok Bollerud PFs avvisende vedtak, hvor advokat Berger i eposten skrev; «Vedlagt ligger protokollen. Den er unntatt offentlighet, så kan ikke sendes til andre enn deg».

Da Bollerud senere samme måned sendte en innsynsbegjæring knyttet til grunnlaget for PFs vedtak, avviste advokat Berger innsynsretten slik; «Jeg har snakket med Ørjan Hjortland vedrørende din innsynsbegjæring. Politiets Fellesforbund er en privat aktør der vi ikke omfattes av offentlighetsloven …().. Vi kan derfor ikke etterkomme ditt krav».

Denne avvisningen fører til spørsmålet om hvordan Berger da kunne påføre PFs protokoll et stempel om unntatt offentlighet etter offl.§ 3, og i tillegg skrive det samme til Bollerud? Og hvorfor reagerte ingen av de andre i Forbundsstyret på at protokollen fikk dette stempelet? Var det ingen av dem som på dette tidspunktet visste at virksomheten de ledet er «en privat aktør»?

Ettersom offentlighetsloven ikke gjelder PF, er det sannsynlig at dette stempelet ble brukt i et forsøk på å skremme mottakeren fra å gjøre innholdet kjent for andre.  Denne sannsynlige frykten forklarer også hvorfor det måtte gå flere uker, og sendes flere purringer, før medlemmet Bollerud fikk oversendt protokollen.

I tillegg ser man her andre klare spor etter den tydelige motarbeidelsen PF-ledelsen så plutselig møtte varsleren med. Det gir jo ingen mening å nekte innsyn bare fordi PF ikke omfattes av offentlighetsloven. Denne nekten synes dessuten å komme fra nettopp Ørjan Hjortland, som ifølge Unn Alma Skatvold er selve legemliggjørelsen av empati og omtanke, en mann som bryr seg.

Og snipp snapp snute, med dette var også Bolleruds illusjon om fagforeningsvern ute. Om hun hadde hatt midlene, burde hun anlagt sak mot Politiets Fellesforbund for grovt avtalebrudd, og krevd tilbakebetalt mer enn 30 års medlemskontingent.

For Monsens Revelje gjenstår nå bare å skrive om PFs varselhåndtering, etter Bolleruds varsel på PF-lederne. Det er så en skulle tro at de som omvarslet har fått opplæring om hvordan ta styring og kontroll av politimester Sæverud. Men mer om det senere.

God søndag.