Politivarsleren Vigdis Bollerud

Etter en lang pause er Monsens Revelje endelig tilbake på varslerarenaen. Pausen har vært helt nødvendig. Den konstante eksponeringen for elendighet og maktovergrep, her i «demokratiske» Norge, setter sine spor. De legger seg som en tung hinne i huden, i porene og i sinnet. Som sårskorper som aldri helt leges, blør det iblant opp igjen etter andres og egne erfaringer, og man må kjempe for å ikke la seg fortære av bitterhet, sinne og oppgitthet over hva mennesker er i stand til å påføre hverandre av lidelse. Likevel har reveljen ikke gitt opp. Dette skyldes i stor grad alle tilbakemeldingene som understreker betydningen av det som formidles på bloggen.

Med dette sagt, er det på tide å løfte frem årets første innlegg. Temaet denne gangen er politivarsleren Vigdis Bollerud og de overgrepene hun har blitt utsatt for, ikke bare av mektige ledere i egen virksomhet, men også fra andre aktører med sammenfallende interesser. For å si det forsiktig; dette er ikke en sak hvor arbeidsgivers lovpålagte omsorgsplikt har blitt holdt høyt i hevd.

Avsløringen som satte ballen i spill

Vigdis Bollerud, en polititjenestekvinne i Sør-Øst politidistrikt, har hovedrollen i en av de mest omstridte varslingssakene i norsk politi, som fortsatt pågår. Hennes historie startet med personlige konflikter knyttet til hennes tidligere partner og eks-politimann Svein Hagen. Saken har siden utviklet seg til å synliggjøre store svakheter i politiets interne systemer for håndtering av anmeldelser, habilitet og rettferdighet. Bolleruds kamp har skapt nasjonal oppmerksomhet og utløst krav om en mer omfattende granskning enn det som hittil har blitt gjennomført.

Saken begynte i 2017, da Bollerud avdekket det hun mente var alvorlige økonomiske uregelmessigheter i regnskapene til sin tidligere samboer Svein Hagen, kjent fra podcasten Avhørt som «Kongen av Kongsberg». Hagen, som forlot sin lederrolle i politiet på midten av 2000-tallet for å gå inn i privat næringsliv, etablerte en rekke selskaper, inkludert Sølvberget Sikkerhet AS. Dette vaktselskapet, spesialisert på sikkerhetstjenester, hadde flere aktive politifolk blant sine ansatte.

Det var nærmere bestemt i august 2017 at Bollerud leverte sin første anmeldelse til Sør-Øst politidistrikt. I løpet av de neste årene og til samme politidistrikt, har hun og 15 andre fornærmede levert totalt 23 anmeldelser mot Hagen, hans selskaper og andre involverte som Veiding, advokaten til Hagen.

Alle anmeldelsene ble imidlertid henlagt, ofte samme dag som de ble levert og uten etterforskning. I tillegg ble flere anmeldelser ikke engang registrert, blant annet to som kom fra en statsautorisert revisor.  Anmelderne ble endatil lagt inn med feilaktig status som «melder» eller «vitne». Den mest åpenbare årsaken til dette synes å være at anmelderne dermed heller ikke fikk noen varsler om de konsekvente henleggelsene.

Disse forholdene gir grunnlag for å tro at Bollerud kan ha vært utsatt for en målrettet og systematisk undergraving i sine forsøk på å få frem alvorlige forhold. Og at motarbeidelsen har sitt utspring fra høyt og mektig hold hos både politi- og påtalemyndigheter.

Dokumentasjon og habilitet

Bollerud har delt dokumentasjon som viser at flere av de involverte også kan ha tette bånd til losjenettverk. Det reiser i så fall alvorlige spørsmål om habilitet og kameraderi. Ikke minst fordi en lignende problematikk ble avdekket i saken rundt Hans Sverre Sjøvold, den tidligere så mektige PST-sjefen og politimesteren i Oslo.

Sjøvold ble blant annet koblet til ulovlig våpenhåndtering og at en varsler som følge ble presset ut av sin stilling. Da Sjøvold fremdeles var politimester, mottok han to våpen fra enken etter en losjevenn. I kraft av sin sjefsrolle bidro han til et forsøk på å få lederen av politiets våpenkontor til å motta og avhende våpnene «under hånden». Dette inkluderte en uregistrert revolver som ikke stammet fra enken etter losjevennen, men hvor opphavet og omstendighetene likevel ikke ble etterforsket. Varsleren som meldte fra om saken, ble senere presset ut i uføretrygd for ikke å ha føyet seg.

Sjøvold har i ettertid hevdet at han ikke visste hva varsleren ble utsatt for. Det er imidlertid vanskelig å tro på, gitt dokumentasjonen og alle VGs avsløringer om uttalte usannheter fra denne mannen. I følge varsleren har den tidligere PST-sjefen heller aldri kontaktet ham og beklaget.

Som et av flere forhold fikk Sjøvoldsaken tydelig frem eksistensen av en ukultur der lukkede nettverk og manglende objektivitet dominerte beslutningsprosessene helt opp til justisministeren.

Manglende etterforskning

Til tross for at Bolleruds anmeldelser ble henlagt uten etterforskning, har press fra henne og hennes støttespillere ført til at Oslo statsadvokatembete i 2023 beordret etterforskning i to saker relatert til Svein Hagens økonomiske virksomhet. Finanstilsynet, som ble involvert på Bolleruds initiativ, avdekket grove brudd på regnskapsloven. I etterkant uttalte advokatfirmaet Elden; «Finanstilsynet, NHO og Skatteetaten har gjennomført selvstendige undersøkelser i saken. Finanstilsynet har konkludert med en rekke grove brudd. Det gjelder blant annet revisoren og regnskapsføreren i konsernet. Det er uforståelig at Sør-Øst politidistrikt ikke har etterforsket disse.»

Forsøk på å diskreditere varsleren

Mens anmeldelsene mot Hagen ble henlagt med hovedbegrunnelse i ressursmangel, ble det likevel brukt betydelige ressurser på å etterforske nettopp Bollerud. Ett eksempel er hvor Hagen etter politiledelsens anbefaling, anmeldte et angivelig tyveri av et brev fra en av hans bedriftspostkasser. Bollerud svarer at påstanden om tyveri er feilaktig og usann; «Brevet kom tilsendt fra min arbeidsgiver til min private postkasse. Innholdet var politiet første reelle kontrollrapport. Denne avdekket alle forholdene det var varslet om og mer til.»

Til tross for at «tyveriet» i beste fall er ubetydelig sammenlignet med alle de alvorlige og henlagte anklagene mot Hagen, var postkassesaken inntil nylig fortsatt ikke henlagt. Bollerud er ikke i tvil om at politiets motiver for sin håndtering, var å diskreditere henne som varsler; «og skjule rapporter som avdekker hva de holder på med.» 

Omstendighetene reiser utvilsomt spørsmål om politiets prioriteringer og tilsynelatende åpenbare bakenforliggende hensyn. En annen sak som styrker slike tanker var Bolleruds aktivitet på sosiale medier. En «like» hun gjorde av en Facebook-kommentar som antydet at Hagen burde «grisebankes eller sitte i buret», ble av politiledelsen tolket som en oppfordring til vold. Bollerud forklarte at hun «liket» kommentaren som følge av forfatterens engasjement for saken, men at hun kort tid etter så at det kunne misforstås. Innlegget ble ganske raskt også fjernet av opphavsmannen. Tross dette ble hendelsen brukt som grunnlag for hennes avskjedigelse.

Politimester Ole B. Sæverud la ellers til grunn at avskjeden kom av Bolleruds aktiviteter på sosiale medier de siste 6 månedene. Likevel ble hendelser som lå langt utenfor denne tidsperioden brukt som grunnlag. Særlig gjaldt dette «liken» som faktisk fant sted 11 måneder tidligere, men som av politiledelsen ble fremstilt som innenfor 6 måneders perioden. Motivet kan neppe ha vært annet enn å styrke avskjedsgrunnlaget. Det tydeliggjøres ytterligere av at hendelsen ble plassert fremst i avskjedsgrunnlaget, og påfallende nok fremmet like mye av alle senere arbeidsgiverinstanser som skulle vurdere avskjedens rimelighet.

De mange dokumenterte omstendighetene undergraver fullstendig troverdigheten bak avskjedsargumentasjonen. Atferden svekker ikke mistanken om en etatsledelse som ønsker å eliminere en varsler.

Juridiske og etiske perspektiver

Også advokatfirmaet Elden kritiserte avskjedigelsen og pekte på at den bryter med Grunnloven § 100 om ytringsfrihet og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 10. Elden har trukket paralleller til andre saker i politiet der varslere har blitt utsatt for ulovlig gjengjeldelse, som Alexander Karlsen, en sivilt ansatt i politiet som også fikk avskjed etter sine ytringer på sosiale medier. Senere ble politiet kritisert av Sivilombudet for sin håndtering av Karlsen.

Veien videre

Varsleren Vigdis Bollerud har uvanlig mye dokumentasjon til støtte for sine påstander. Dette inkluderer regnskapsrapporter, lydopptak, korrespondanse med politiet og uttalelser fra advokater og eksperter. Kanskje nettopp derfor møter hun så massiv motstand fra mektige krefter i justissektoren. Denne saken illustrerer ellers behovet for en omfattende granskning av politiets håndtering av varslinger og interne prosesser.

Bolleruds sak, Sjøvoldsaken, Tenoldsaken, Monicasaken, Karlsensaken og mange flere saker i nyere tid, er alle sterke påminnelser om det akutte behovet for større åpenhet, habilitet og rettferdighet i politiet og ellers i landets justissektor. Det siste ordet i Bolleruds kamp for rettferdighet er ikke sagt, heller ikke her på Monsens Revelje som allerede neste uke vil følge opp saken.

God søndag!