Rettstaten Norge

En typisk beskrivelse;

Norge har en lang historie med et velfungerende rettssystem. Fra middelalderens "ting" – hvor lokale saker ble avgjort gjennom folkelige forsamlinger – til moderne rettssaler, har Norge utviklet et system basert på rettferdighet, åpenhet og upartiskhet.

I en rettsstat opererer alle, inkludert statlige aktører, under loven. Norge har lenge vært kjent for sin sterke rettsstat hvor rettighetene til individet er beskyttet mot mulige overgrep fra staten. Dette skaper en følelse av at domstolene er uavhengige og at de handler i befolkningens interesse.

Dommere i Norge går gjennom en omfattende opplæring og er kjent for sin profesjonalitet. De velges ikke politisk, noe som minimerer risikoen for partiskhet. Tillit økes når befolkningen tror at dommere tar avgjørelser basert på loven og fakta, snarere enn personlige eller politiske overbevisninger.

De fleste rettssaker i Norge er åpne for offentligheten. Dette gir folk muligheten til å se rettssystemet i aksjon, noe som kan bidra til å avmystifisere prosessen og øke tilliten.

Norge scorer konsekvent lavt på korrupsjonsindekser. Troen på at domstolene ikke er korrupte, og at de ikke kan bestikkes eller påvirkes på ulovlige måter, er viktig for offentlig tillit.

Norge har et robust demokratisk system. Når befolkningen stoler på de demokratiske prosessene i landet sitt, er det også mer sannsynlig at de har tillit til dets institusjoner, inkludert domstolene.

Norsk strafferett fokuserer ikke bare på straff, men også på rehabilitering. Dette kan ses i deres humane fengselssystem, som vektlegger rehabilitering over retribusjon. Dette kan føre til en oppfatning om at rettssystemet er rettferdig og balansert.

Tilgang til juridisk hjelp og rådgivning er tilgjengelig for de fleste norske borgere, enten gjennom statlig støtte eller andre ordninger. Dette sikrer at rettighetene til individene blir beskyttet, noe som igjen øker tilliten til systemet.

Mediene i Norge er kjent for å være balanserte og upartiske, spesielt når det gjelder rapportering om rettssaker. Dette kan bidra til en bredere forståelse og tillit til rettsprosessene blant befolkningen.

Tillit er en kjerneverdi i norsk kultur. Nordmenn er generelt kjent for å ha høy tillit til hverandre, så vel som til offentlige institusjoner. Dette kan delvis være et resultat av et lite, homogent samfunn med sterke sosiale bånd.

Den høye tilliten den norske befolkningen har til domstolene forklares med en rekke faktorer, fra historisk utvikling og kulturelle verdier til den nåværende funksjonen og integriteten til rettssystemet.

Dette er i stor grad virkelighetsbeskrivelsen de fleste av oss forholder oss til. Imidlertid er det mange som mener rettsikkerheten i Norge har blitt svekket. Foruten undertegnede og de fleste varslere som må konstatere en statistikk i sterk disfavør av oss som sier ifra og går til sak etter gjengjeldelser, er det en rekke andre hendelser som beskriver en annen virkelighet.

Norge har ved flere anledninger blitt kritisert av internasjonale domstoler, som Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD), for brudd på menneskerettighetene.

Særlig gjelder det barnevernsaker hvor barnevernet har grepet inn og tatt barn fra deres biologiske foreldre. EMD har i disse sakene gått imot Norges domstoler og deres domsavsigelser, og tvert imot lagt til grunn at barnevernet her hadde foretatt forhastede inngrep, og at foreldrenes rettigheter ble krenket.

NAV-skandalen som ble offentlig kjent i 2019, viste hvordan både NAV og landets domstoler feiltolket EØS-regelverket knyttet til arbeidsavklaringspenger, sykepenger og pleiepenger. I flere år hadde disse instansene tolket regelverket slik at ytelsene ikke kunne mottas hvis man oppholdt seg i andre EØS-land. Som følge av denne feiltolkningen ble mange personer urettmessig anklaget for trygdesvindel, og flere ble også dømt for dette.

Norge har også flere tilfeller av justismord, hvor personer urettmessig er blitt dømt for forbrytelser de ikke har begått. Her er noen eksempler på kjente og kanskje litt mindre kjente saker;

• Fritz Moen ble feilaktig dømt for to drap i Trondheim på 1970-tallet.

• Per Liland ble feilaktig dømt for drapene på to personer, Astrid og Olaf Wiik, i Østfold i 1969.

• Baneheia-saken med Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen som begge ble dømt for drap og seksuelle overgrep mot to jenter i Kristiansand. Kristiansen var uskyldig.

• Birgitte Tengs-saken hvor en ung mann feilaktig ble anklaget for drapet på sin kusine, Birgitte Tengs, i 1995 på Karmøy. Han ble frikjent for drapet, men dømt til å betale erstatning til den dreptes foreldre, til tross for at en annen senere ble dømt for drapet.

• Agnes-saken: I 1992 ble en ung kvinne, Agnes Müller, funnet drept på Sotra. Hennes ektemann ble dømt for drapet, men senere frikjent da det ble bevist at han ikke kunne stå bak drapet.

• Orderud-saken: Selv om denne saken ikke er et klart eksempel på justismord, er den omstridt. Tre personer, Per og Veronica Orderud og Kristin Kirkemo, ble dømt for medvirkning til drapene på Orderud gård. Flere har stilt spørsmål ved bevisførselen og dommen.

I tillegg til de allerede nevnte sakene, har det vært andre tilfeller i Norge som har blitt betraktet som justismord eller som har skapt stor kontrovers rundt domfellelser. Noen av disse inkluderer;

• Bjugn-saken (1992-1994): En barnehageansatt i Bjugn ble anklaget for seksuelle overgrep mot barn. Han ble til slutt frikjent, men saken skapte stor debatt om håndtering av overgrepssaker.

• Saken mot Eva Joly (1996-2002): Den norsk-franske dommeren og anti-korrupsjonsaktivisten ble feilaktig anklaget for ulovlig å ha brukt overvåkningsutstyr under etterforskningen av en økonomisk kriminalsak. Hun ble fullstendig renvasket, men saken skapte stor oppmerksomhet rundt etikk og praksis i rettssystemet.

Ellers påpekes det også systemsvakheter som lange ventetider i både straffesaker og sivile saker. Det kan oppleves som en krenkelse av retten til en rettferdig rettergang innen rimelig tid. Videre kan mangel på ressurser føre til en svekkelse av rettsikkerheten generelt.

Kanskje er det for dette temaet grunn til å spørre om en halv sannhet kan være en hel løgn?

God søndag!