Et fungerende demokrati er avhengig av befolkningens tillit til samfunnets offentlige instanser og organer. Folket betaler for en offentlig sektor som skal tjene folket, og som er fri for korrupsjon og kameraderi. Det synes imidlertid å bli mer og mer utydelig for mange som bekler lederposisjoner i offentlig sektor. At det forholder seg slik er ytterst alvorlig, og noe allmenheten aldri må tillate.
Generelt skriver mediene lite rundt myndigheters overgrep på befolkningens enkeltindivider, men noen ganger avsløres korrupsjon og kameraderi blant menneskene som utgjør myndighetene. Det ser man blant annet i forbindelse med stortingspolitikere og deres skattejuks, riksrevisjonens kameratskap med Stortingsadministrasjonens ledelse i forbindelse med skattejukset, og i disse dager Sjøvoldsaken.
Etter VGs massive omtale av PST-Sjef Sjøvold og alle hans hjelpere, har han endelig og som forventet, funnet det mest forsvarlig å fratre stillingen. Verken Sjøvold eller noen andre rundt ham har innrømmet stort. Hans fratreden er begrunnet i hensyn til PST, og deres behov for å konsentrere seg om sine arbeidsoppgaver. At PST trenger til dette fremfor å lese om sin egen sjef dag ut og dag inn, er noe alle forstår. Men forhold rundt PST er selvsagt ikke årsaken til Sjøvolds avgang. Den er mer sannsynlig forårsaket av press fra mektige hjelpere, som trenger å få lagt saken død.
Men det får vi håpe at denne makten ikke lykkes med. Det er nemlig flere alvorlige og uavklarte forhold som bør opp og frem i lyset, og kanskje først og fremst fordi vi nå trenger å sette ett eksempel. Vi trenger å si i fra at kameraderi og systemkorrupsjon ikke er greit!
Én ting er for eksempel Politidirektoratets beslutning om å granske Oslo Politidistrikts varslingshåndtering. Umiddelbart fremstod det som en god ting, selv om initiativet kom lovlige sent. Imidlertid ga utspillet inntrykket av først og fremst å være taktisk, særlig fordi granskningsmandatet var ytterst begrenset. Sjøvold skulle ikke under lupen, bare måten varslingen var behandlet på. Det kan virke som om dette var et hastig forsøk på å fortie sakens andre, og for dem personlig, langt viktigere forhold.
Det er påfallende at ingen skal granske Sjøvolds lederatferd, da han som politimester jobbet for å få våpnene avlevert. Det mest sentrale forholdet som burde granskes her, er naturligvis det tredje våpenet som Spesialenheten «ikke klarte» å finne opphavet til. De konkluderte bare med at også denne 38 kaliberen ble overlevert Sjøvold, av enken etter hans losjevenn. Det er imidlertid flere ting som taler mot at dette stemmer, og med det dukker det opp noen relevante spørsmål.
Om Sjøvold ikke fikk våpenet fra losjevennens enke, hvor kom det da fra? Er det uavklarte opprinnelsesforholdet årsaken til at det fulgte med tre våpen i overleveringen, og ikke to? Den opprinnelige forklaringen som ble gitt, var jo at Sjøvold fikk overlevert to våpen med tilhørende våpenkort. Kan dette tredje våpenet være den reelle årsaken til at Sjøvold ba en underordnet fra våpenkontoret, om å levere våpnene for seg? Dersom det er tilfelle, kan ikke Sjøvolds atferd som virksomhetsleder i politiet stå frem som enda mer klanderverdig og kanskje også straffbart?
Dette og andre viktige og alvorlige forhold hoppet Spesialenheten for politisaker nærmest bukk over. Deres etterforskning av Sjøvold må i realiteten karakteriseres som overfladisk og kritikkverdig. I hvilken grad og hvorfor må avklares og offentliggjøres. Det samme gjelder Politidirektoratet, og de vurderinger de la til grunn for å begrense en granskning til kun å omfatte varslingsbehandlingen.
Videre er Sjøvolds redegjørelse til departementet utvilsomt både usann og uten helt sentrale opplysninger. Opplysninger som dersom de hadde blitt fremført, skulle ha fått betydning for Sjøvolds fortsatte rolle som PST-Sjef. Hvorfor valgte justisdepartementet å hemmeligstemple Sjøvolds redegjørelse, og endatil under påskudd av rikets sikkerhet? Og når ble redegjørelsen hemmeligstemplet? Var det da justisdepartementets folk innså at Sjøvolds redegjørelse kunne skape problemer også for dem? Mye kan tale for dette, og uansett mer enn nok til at også departementets involvering bør granskes grundig, og med stor grad av etterrettelighet og åpenhet.
God søndag.
Opmerkingen