I løpet av en serie innlegg i Dagens Næringsliv fra slutten av august til midten av september, debatterte advokatene Tor Olav Carlsen og Ole André Oftebro om håndteringen av arbeidsmiljøsaker under det norske varslingsregelverket. Diskusjonen startet 31. august da Carlsen argumenterte for at arbeidsmiljøutfordringer, særlig de psykososiale, ofte burde behandles utenom varslingssporet, da dette kunne føre til unødig rettsliggjøring og eskalering av konflikter. Oftebro svarte den 2. september med å fremheve viktigheten av varslingsreglene for å avdekke skjulte problemer i arbeidsmiljøet, og at varsling kunne føre til dialog og ikke nødvendigvis eskalering.
I sitt innlegg 5. september nyanserte Carlsen sitt standpunkt og foreslo en høyere terskel for hva som skulle kvalifisere som varslinger i arbeidsmiljøsaker. Oftebro avsluttet diskusjonen 10. september ved å påpeke at det allerede finnes en terskel i dagens regelverk, men at misforståelser og manglende kompetanse fra arbeidsgiversiden om varslerreglene kan føre til overbehandling. Han understreket at varsling er nødvendig for å sikre et trygt arbeidsmiljø, men fulgt opp med god kompetanse og rådgivning for å unngå unødvendig eskalering.
Oppsummert går uenighetene mellom Tor Olav Carlsen fra BAHR og Ole André Oftebro fra Advokatfirmaet Føyen AS frem på følgende forhold;
Carlsen mener som Jan Fougner i advokatfirmaet Wiersholm at varslingsregelverket ikke er egnet for psykososiale arbeidsmiljøproblemer og kan føre til unødig rettsliggjøring og eskalering. Oftebro mener derimot at varsling er nødvendig for å sikre et godt arbeidsmiljø og at det kan lede til viktig dialog.
Carlsen mener at dialog bør komme uten at saker først varsles formelt, mens Oftebro hevder at varsling ofte er det som utløser dialogen, og at varslingen gir nødvendige rettigheter og beskyttelse til den som varsler.
Carlsen ønsker en høyere terskel for hva som kan varsles om når det gjelder arbeidsmiljø, mens Oftebro påpeker at det allerede finnes en terskel, og at mange hverdagslige problemer faller utenfor varslingsregelverket.
Etter å ha sett over debattantenes ulike meninger oppfatter Monsens Revelje at Oftebro er den av de to advokatene som faktisk har forstått den debatterte problemstillingen. Ellers har reveljen følgende å si om hvorfor varslingsinstituttet inkluderer arbeidsmiljøsaker;
Varslingsinstituttet ble opprettet for å gi ansatte muligheten til å melde fra om kritikkverdige forhold, inkludert alvorlige brudd på arbeidsmiljølovens krav. Det psykososiale arbeidsmiljøet er en integrert del av arbeidsmiljøloven, og dersom ansatte opplever at dette blir brutt på en måte som truer deres helse eller sikkerhet, er varsling et naturlig verktøy for å rette opp i disse forholdene. Et godt arbeidsmiljø i bedriften Norge er dessuten et sterkt konkurransefortrinn, noe som igjen vil føre til blant annet økte skatteinntekter til staten.
Man må heller ikke glemme at varslingsreglene, i alle fall i teorien, gir ansatte et særskilt vern mot gjengjeldelse fra arbeidsgiver. Dette vernet er helt avgjørende siden maktforholdet mellom ansatte og ledere som regel er svært skjevt. Varslingsreglene er lagt opp slik at ansatte skal kunne melde fra uten frykt for represalier, noe som ligger som en forutsetning for å opprettholde et godt arbeidsmiljø.
I de fleste tilfeller er det ledere eller andre personer med ansvar som utgjør trusselen mot arbeidsmiljøet. Varsling gjør det altså mulig å avdekke dette, noe som ellers kanskje ikke ville kommet frem fordi de ansvarlige som oftest sitter på makten i organisasjonen.
Selv om Carlsen mener at varsling fører til eskalering fremfor dialog, viser Oftebro til at arbeidsmiljøsaker som oftest løses gjennom dialog som et resultat av varselet. Dette skjer fordi varsling utløser en formell prosess som gir partene en strukturert måte å løse problemene på. Varsling blir da ikke bare en måte å melde fra om problemer, men også en vei til å finne løsningene!
Forskning støtter for øvrig viktigheten av varsling. Sissel Trygstad fra Fafo mener at den største utfordringen er at altfor få sier ifra om opplevde kritikkverdige forhold. Frykten for gjengjeldelse er hovedgrunnen til dette. Hvis arbeidsmiljøsaker ble ekskludert fra varslingsvernet, vil det utvilsomt føre til enda verre tilstander på våre arbeidsplasser, Mange flere alvorlige problemer vil trolig bli håndtert feil, og mest sannsynlig skjøvet under teppet. Både ansatte, virksomheten og staten vil i så fall bli skadelidende.
Imidlertid er ikke Monsens Revelje så sikker på at Carlsens løsning ville vært så mye verre for mange av landets varslere enn slik virkeligheten er i dag. Dersom et varsel først eskalerer til en konflikt ville Carlsens løsning i det minste sørget for at varsleren ikke lenger ville latt seg forlede til å tro på et vern som når det kommer til stykke i realiteten er illusorisk!
God søndag!
Takk for gode reveljer