Det går nærmest bare sekunder før den ene saken tar over for den neste rundt den amerikanske presidenten Donald Trump. Etter mindre enn 50 dager i presidentrollen har han allerede revet ned hva mange har trodd var solide grunnsteiner i «verdens fremste demokrati», og dessuten endret verdensordenen til noe som er mer ustabilt og skremmende. Som følge av presidentens like åpenbare påvirkningsevne overfor ytringsfrihetsrammene både i USA og ellers i den vestlige verden, vil dagens innlegg omhandle noen ubehagelige tanker knyttet til dette.
Ytringsfriheten, en hjørnestein i USAs demokrati nedfelt i First Amendment, står utvilsomt overfor en helt usedvanlig trussel under Donald Trump etter hans gjenvalg i 2024. Gjennom trusler mot medier, økonomisk press på institusjoner, delegitimering av protester og et potensielt skifte i Høyesteretts balanse, viser Trump en vilje til å undergrave denne grunnleggende retten på måter man bare finner hos autokratisk anlagte individer.
Angrep på den fjerde statsmakt
Trump har lenge hatt et mildt sagt anstrengt forhold til pressen, og hans gjentatte trusler om rettslig forfølgelse av medier som kritiserer ham har nådd nye høyder. Uttalelser om å "åpne opp injurielovene", en referanse til å svekke beskyttelsen mot ærekrenkelsessøksmål, og direkte angrep på spesifikke nyhetsorganisasjoner som "folkets fiender" er så visst ikke bare retorikk. De signaliserer en klar intensjon om å tvinge mediene til selvsensur av frykt for juridiske og økonomiske represalier. Dette speiler taktikker brukt av autokrater som Benito Mussolini, som kneblet Italias presse med Legge Fascistissime i 1925, og Recep Tayyip Erdoğan, som har fengslet journalister og stengt kritiske medier i Tyrkia.
Dersom Trump i overveiende grad lykkes i å innføre slike tiltak, vil konsekvensene bli svært alvorlige. Uavhengig formidling rundt hans politikk, som kutt i Medicaid eller tollkrigens prisøkninger, vil bli dempet eller opphøre, og dermed frata befolkningen, særlig de fattige, innsyn i hvordan presidentens beslutninger rammer dem. Uten en fri presse mister demokratiet sitt absolutt viktigste verktøy for ansvarliggjøring, og veien til autokrati blir plutselig faretruende kort. Selv om lovverket hittil har beskyttet mediene, vil press fra en lojal administrasjon og en stadig mer Trump-vennlig Høyesterett endre dette raskt.
Undertrykkelse av protester og grasrotmotstand
Trumps respons på demonstrasjoner avslører en annen trussel mot ytringsfriheten. Hans dagsferske bruk av uttrykk som "betalte demonstranter" og påstander om at protester går mot "folkets vilje" er retorikk man kjenner igjen fra Putin, og hvor målet er å direkte delegitimere borgernes rett til å samles og ytre seg. For Trumps del ble dette tydelig allerede i 2020 under Black Lives Matter-protestene, da han mobiliserte nasjonalgarden og truet med militær inngripen. Etter 2024 har presidenten virkelig tatt dette enda et skritt lenger, med trusler om å kutte føderale midler til skoler og universiteter som ikke hindrer studentprotester mot hans politikk, noe som er et annet åpenbart forsøk på å kvele enhver dissens.
For USAs fattige, som ganske sikkert vil ønske å mobilisere mot omfattende konsekvenser etter kraftige tollbarrierer og velferdskutt, vil dette bli særlig alvorlig. Historisk sett har økonomisk nød i USA drevet frem folkelige bevegelser, som under Depression-era-protestene eller Occupy Wall Street. Men Trumps strategi med økonomisk press og "lov og orden"-retorikk, vil trolig effektivt sørge for at slike protester både vil bli kostbare og farlige for de involverte.
Om stater og byer i tillegg trues med økonomiske sanksjoner dersom de tillater demonstrasjoner, vil det mest sannsynlig medføre et skred av restriksjoner fra lokale myndigheter som frykter for sine egne posisjoner, og indirekte svekke First Amendment. En slik nedbrytning vil være et ekko av Erdoğans bruk av økonomiske sanksjoner mot opposisjonsvennlige regioner i Tyrkia. Taktikken har vist seg meget effektiv for å stilne grasrotmotstand.
Høyesterett som vippepunkt
Amerikanernes ytringsfrihetsrom henger også på utviklingen av Høyesteretts sammensetning. For få dager siden blokkerte retten Trumps forsøk på å stanse utbetalinger til utenlandske hjelpeorganisasjoner med en knapp 5-4-avgjørelse. Men selvfølgelig er det åpnet for omkamp, og en enkelt dommers avgang, gjennom protest, pensjon eller noe enda verre, vil gi Trump den overvekten han trenger. Med sine tre utnevnelser på benken fra første periode, har han allerede formet retten i sin retning. Det skal med andre ord bare en liten endring til for at den rettslig beskyttelsen av ytringsfriheten ikke lenger er reell. Da går det heller ikke lang tid før lover mot "offentlig uorden" og mediekontroll utfordres og endres.
Dette scenariet er overhodet ikke utenkelig, for det har presedens andre steder, som i Ungarn under Viktor Orbán. Her ble domstolene gradvis fylt med lojalister, hvilket førte til lover som begrenset presse- og forsamlingsfrihet uten effektiv motstand. Om Trump får en lignende mulighet vil han utvilsomt forsøke å omgå grunnlovens vern gjennom juridisk akrobatikk, og etterlate ytringsfriheten i fritt fall, utsatt for alle hans og hans administrasjons restriksjoner.
Konsekvenser for USAs fattige
Store deler av USAs fattige, som i valgkampen ble lovet skattelette og flere jobber gjennom proteksjonisme, ga Trump massiv støtte i 2024. For denne gruppen er trusselen mot ytringsfriheten egentlig en dobbel katastrofe. Det vi i dag ser av økonomiske tiltak som kutt i velferdsprogrammer og tollkrig vil forverre deres levekår. Det vil etter hvert føre til reaksjoner, men med en stadig mer kneblet presse og restriksjoner på retten til å protestere, forsvinner de mest sentrale verktøyene for friksjon og dermed endring.
I tillegg må man bare håpe at demonstrasjoner og sterke motytringer ikke får smake konsekvensene av en eventuell godkjenning av Trumps forslag om obligatorisk dødsstraff for personer som blir funnet skyldige i å drepe polititjenestemenn. En slik obligatorisk regel vil fjerne domstolenes skjønnsmargin, og dermed begrense rettssystemets fleksibilitet. Det kan lede til et omfattende antall justismord i en virkelighet preget av Trump-administrasjonens mange usannheter. Om ønskelig, kan Trump-administrasjonen bruke forslaget strategisk, ikke bare som en reaksjon på selve handlingen, men som et verktøy for å undertrykke dissens.
Hvis en politimann dør i forbindelse med en demonstrasjon, hvor kaos og uklare hendelsesforløp ofte gjør det vanskelig å fastslå skyld, gir det en teoretisk mulighet til å utpeke og straffe "hovedfigurer" bak demonstrasjonen, selv med tynn eller tvilsom bevisførsel. Dette ville skape en fryktkultur som ytterligere avskrekker folk fra å protestere, og dermed i enda større grad svekke demokratiske rettigheter som ytrings- og forsamlingsfrihet.
Historien viser oss at økonomisk desperasjon likevel kan finne ulike veier til organisering og mobilisering mot undertrykkelse. I dag har vi for eksempel verktøy som sosiale plattformer, som er effektive alternative kanaler for informasjonsspredning. Men Trump har allerede vist vilje til også å angripe denne arenaen gjennom trusler mot loven som beskytter digitale ytringer, dvs. «Section 230». Selv om deres desentraliserte natur gjør dem vanskeligere å kontrollere, vil et svekket rettsvern og direkte press på teknologiselskaper effektivt begrense sosiale medier som et protestverktøy. Resultatet vil raskt kunne bli en befolkning fanget i stillhet, skremmende lik situasjonen i Russland under Putin, hvor uavhengige stemmer for lengst er redusert til hvisking.
En autokratisk dreining med amerikanske kjennetegn
Trumps angrep på ytringsfriheten er ikke et isolert fenomen, men inngår i planene til alle som ønsker seg en eller annen form for autokratisk styresett. Allerede ser vi tydelige tegn til at Trump kombinerer Mussolinis mediekontroll, Erdoğans undertrykkelse av protester og Orbáns juridiske manipulasjon, men dog tilpasset USAs egne institusjoner. Grunnloven og en tradisjon for frihet gir fortsatt motstandskraft, men heller ikke i USA er disse uangripelige. Trumps evne til blant annet å utnytte økonomisk makt, polarisere opinionen og forme rettssystemet er uten sidestykke i USA, og har altså på under én måned ført til et demokrati som synes å falle i sakte film. Om ingen virkelig står opp vil ytringsfriheten i USA ikke bare være svekket; den kan bli som i Russland, en relikvie fra en svunnen tid!
God søndag!
Comments